Hver dag bombarderes forbrukere med påstander som at et mat- eller helsekostprodukt «reduserer kolesterol», «styrker benbygning» eller gir bedre syn. Men nå må produsenter som lover gull og grønne skoger hvis du spiser akkurat deres produkter, begynne å gå mer forsiktig i dørene. For EU vil sette en stopper for alle falske løfter.

Det er EUs vitenskapskomité (EFSA) som nå foretar vurderingen av det vitenskapelige grunnlaget for helsepåstandene som produsenter av forskjellige matvarer og helsekost ønsker å bruke. En lang rekke av disse påstandene har allerede vært på markedet i flere år, og har fått påvirke forbrukerne uten særlig innblanding fra de forskjellige lands myndigheter.

Dokumentasjon

Men nå har EFSA samlet opp mer enn 4000 av påstandene som allerede florerer ute på markedet. Innen utgangen av neste år skal alle disse vurderes med hensyn til vitenskapelige dokumentasjon. Hittil har EFSAs vitenskapspanel vurdert rundt 1000 av disse påstandene, og offentliggjort resultatet i to forskjellige bolker. I den første, som ble publisert før jul, dreide mye seg om vitaminer og mineraler – og rundt en tredjedel av de drøyt 500 påstandene som da var vurdert, slapp gjennom nåløyet.

I siste runde nå i vår ble imidlertid bare åtte av 416 påstander ansett som vitenskapelig dokumentert. Disse var blant andre:

* Vitamin D kan gi effekter som kan kobles til immunsystemet.

* Kalium bidrar til normal funksjon av muskler og nerver, og til et normalt blodtrykk.

* Guargummi er en type fiber som bidrar til normale kolesterolverdier.

* Jetlag kan oppleves lettere dersom man spiser melatonin den første natten og noen dager etter reisen.

Nytt regelverk

1. mars trådte nye regler om ernærings- og helsepåstander gjeldende for EU siden 2007 i kraft også i Norge.

– Det er helt nytt at det innføres en ordning med forhåndsgodkjennelse av helsepåstander. Det er imidlertid gitt felles overgangsordninger i EU for bruk av påstander, og i dag er det vanskelig å si nøyaktig når godkjenningsplikten vil inntre for alle helsepåstandene. –Regelverket rundt overgangsordningene er såpass komplisert at det er utfordrende å få oversikt over – også for oss som skal forvalte det, sier Anne J. Børmark, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Reglene innebærer at de produsentene som ikke får godkjent sine helsepåstander, må trekke produktet fra markedet innen seks måneder etter at avgjørelsen foreligger. Dersom det kommer frem ny informasjon som kan dokumentere påstanden, kan det eventuelt fremmes ny søknad på dette grunnlaget.

Det er EU som til slutt skal fatte vedtak om en helsepåstand er lovlig eller ikke, men foreløpig er ingen av de drøyt 4000 innmeldte påstandene stadfestet. Etter planen skal avstemmingen over de første av disse helsepåstandene skje i EU-kommisjonen 26. april, og i så fall vil avgjørelsene bli endelig vedtatt og tre i kraft i september, forteller Børmark.

To plan

Men EU opererer på to plan: I tillegg til den store samlebolken kommer det nå fortløpende inn nye enkeltsøknader fra produsenter som vil knytte helsepåstander til varer de skal lansere – eller allerede har ute på markedet. En rekke av disse konkrete søknadene har allerede vært gjennom EFSA, og også fått sin endelige skjebne avgjort i EU.

Her har EU blant annet godkjent påstander om at fosfor, kalsium, proteiner og vitamin D er nødvendig for normal vekst og utvikling av barns benbygning. At tyggegummi søtet med 100 prosent xylitol vil redusere tannplakk hos barn, og dermed også risikoen for å utvikle karies – dersom barnet spiser en slik tyggegummi minst tre ganger daglig, er også en lovlig helsepåstand.

Fritt eller anonymt

Også påstander om at plantesteroler og plantestanoler senker kolesterolinnholdet i blodet er akseptert som vitenskapelig bevist. Dermed kan disse påstandene brukes sammen med opplysningen om at høyt kolesterolinnhold er en risikofaktor for utvikling av hjerte/karsykdommer. Produsenter som senere ønsker å markedsføre samme type produkter som EU nå har behandlet, kan fritt bruke samme helsepåstand uten å søke tillatelse.

Det gjelder imidlertid ikke det spesielle tomatjuicekonsentratet WSTC. Her har produsenten fått godkjent påstanden om at drikke med det spesielle tomatuicekonsentratet bidrar til at blodplatene ikke klumper seg sammen, og på den måten også bidrar til normal blodsirkulasjon. Her har produsenten fått hele «oppskriften» unntatt offentlighet, og dermed kan heller ingen andre produsenter benytte samme helsepåstand de komende fem årene.

– Forordningen åpner for denne muligheten, og alle som søker å få godkjent helsepåstander, kan benytte seg av den, sier Børmark.

Sterk kritikk

EU har allerede vist at de vurderer den vitenskapelig dokumentasjonen meget strengt, og har møtt sterk kritikk fra produsenter som nå frykter at markedet for helsepåstander strupes helt.

Blant de mange som hittil har fått tommelen ned i EU, er et stort nederlandsk-britisk industrikonsern som blant selger Liptons te. Konsernet søkte om få godkjent helsepåstanden at den sorte teen Camellia sinensis hjelper deg å fokusere bedre. Men EU fant ikke godt nok grunnlag for denne påstanden, og viser blant annet til at forsøkspersoner som hadde drukket teen ikke hadde merkbar bedre fokus og respons enn de som hadde fått farget vann.

En søknad fra den store juiceprodusenten Ocean Spray om å få skrive på sine produkter at tranebær hjelper mot urinveisinfeksjoner, er også avslått. Det finnes ikke holdepunkter for påstanden, konkluderer EU.

Usikkerhet

Heller ikke Midelfart Sonesson, som er kjent for å selge helsekostprodukter i stor skala, får nå lov å bruke sine helsepåstander om effekten av omega 3 i produktserien Efalex.

– Vi vil tilpasse oss kravene, og må endre helsepåstandene ut i fra EUs vurderinger. Dette er et omfattende arbeid vi har planlagt i lang tid, og satt i gang for alle våre kosttilskudd, sier direktør Vidar Eskelund i Midelfart Sonesson Norge.

Han fremholder at det fortsatt er mye usikkerhet i bransjen rundt omfanget av EUs arbeid, og frykter at den strenge behandlingen kan skremme vekk seriøse aktører mens forbrukerne handler på nett fra land utenfor EU.

–Da dette arbeidet startet i EU, var vi svært positive til det, og mente dette ville være til stor nytte for de seriøse aktørene. I dag ser vi dessverre at kravet til dokumentasjon er urealistisk høyt. Mye av den dokumentasjonen som var akseptert av myndighetene tidligere, er i dag avvist av EFSA, sier Eskelund.