Arkivet er unikt og blir møtt med spent forventning av forskere fra hele verden. Forskningen kan gi ny kunnskap som kan åpne for økt aksept for flere alternative behandlingsmetoder, også i det offentlige helsevesenet.

Også selve forskningssenteret NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) er unikt. Her samler blant annet skolemedisinere kunnskap og fakta om alternativ behandling. Omfanget er stort, og forskerne undres på hvorfor alternativ behandling ikke tas med når fremtiden til norsk helsevesen planlegges.

Kun en håndfull av de eksepsjonelle sykdomsforløpene endte negativt. De øvrige forteller om overlevelse, om å bli kvitt kroniske lidelser og lysere fremtid, i enkelte tilfeller etter at alternativ behandling har bistått skolemedisinen.

Registeret for eksepsjonelle sykdomsforløp får stadig nye mapper. Hittil er norske og danske tilfeller arkivert, nå åpnes arkivet også for eksempler på eksepsjonelle forløp også fra Sverige og England. Forskere fra Tromsø har tett kontakt med medisinske fagmiljøer i mange land. I tillegg samarbeider de stadig tettere med en rekke organisasjoner for alternativ behandling.

For få år siden ville et slikt samarbeid mellom skolemedisin og alternative behandlere være umulig. Mange hevder at denne typen ny forskning neppe kunne ha startet andre steder enn i Tromsø, der universitetet er relativt nytt og ikke fastgrodd i gammel medisinsk tankegang.

Ny alternativ kunnskap.

Like etter at kvakksalverloven ble opphevet for drøyt ti år siden, etablerte Norges forskningsråd et senter som skulle forske nettopp på alternativ medisin. I NAFKAM arbeider forskere fra mange forskjellige fagfelt sammen, de kommer frem til ny kunnskap om alternativ behandling og skal prøve å gi svar på hvilke faktorer som spiller inn når sykdomsforløpet ikke går etter læreboken.

Avstanden mellom alternative behandlere og skolemedisinere er fortsatt stor, men blir mindre. Professor dr.med. Vinjar Fønnebø, direktør for forskningssenteret, bekrefter at «partene» i økende grad erkjenner hverandres betydning.

–Adjektivbruken fra mine kolleger i skolemedisinen er etter hvert blitt mer kultivert, sier Fønnebø. Man har fått gjensidig forståelse for at det er pasientene som er viktigst, og måten en pasient blir frisk på er ikke det mest vesentlige.

Adjektivbruken fra mine kolleger i skole- medisinen er etter hvert blitt mer kultivert Professor dr.med. Vinjar Fønnebø

Halve befolkningen.

Undersøkelser viser at halvparten av landets voksne befolkning i løpet av det siste året har konsultert en alternativ behandler. Det finnes nå ca. 20000 leger i Norge og minst 5000 alternative behandlere.

Hvert år bruker nordmenn et ukjent antall milliarder kroner på alternativ medisin, urter og alle typer alternativ behandling. Noen opplever å bli møtt av juks og fanteri. Men en stor del av pasientene føler at behandlingen hjelper.

–Myndighetenes samhandlingsreform i helsevesenet nevner overhodet ikke det alternative behandlingsfeltet, som annenhver voksen nordmann bruker. Det er overraskende og bør rettes på, sier Vinjar Fønnebø.

Invalidiserende plager.

Matematikkforsker Anne Fyhn i Tromsø har i mange år sittet inne i godværet for å hindre at en kronisk eksem skulle blusse opp. Hun er multiallergiker og har plager som i perioder virker invalidiserende.

For 25 år siden oppsøkte hun en legestudent som også drev med akupunktur. Plutselig forsvant håndeksemen, og hun kunne igjen slippe å skjemmes over sine røde og såre hender.

–Jeg var symptomfri i mange år, men så kom plagene tilbake. Jeg prøvde alt innen alternativt etter at helsevesenet meldte pass, forteller hun.

Hennes erfaring er at det er mye juks og fanteri i den alternative bransjen, men også en del metoder som kunne løse hennes problem.

–Etter hvert innså jeg at behandling ikke lot seg gjøre, og var glad for lange snøvintre der allergien ikke slo ut. Jeg vurderte faktisk å flytte til Vardø, der det ikke er trær og svært lite pollen, sier Anne Fyhn.

Løsningen ble homeopati. Hun fikk kontakt med en behandler som forlangte at hun selv skulle ta et aktivt grep om sitt helseproblem.

–Jeg noterte ned om eksemen ble svakere, om min egen mentale og fysiske energi og om positive ting med min helsetilstand. Etter en måned ble resultatet analysert, og jeg ble satt på homøopatmedisin. I løpet av få dager var mine allergier kurert, sier Fyhn. Hennes sykdomsforløp er bland de som blir forsket på av NAFKAM.

–Det er helt tydelig at folk får noe igjen ved å benytte alternativ behandling, sier Britt J. Drageset. Hun har ansvaret for det spesielle arkivet ved NAFKAM. Hun koordinerer også samarbeidet mellom Norge og Kina innen akupunktur.

–Ofte setter kontakten med alternativ medisin i gang prosesser i den enkelte. Man tar tak i eget liv, og gjør noe med en situasjon man selv ikke ønsker å være i, sier hun.

To tredjedeler av de som har sine eksepsjonelle sykdomsforløp arkivert, er kvinner. Her er flest tilfeller av kreft, astma/allergi og MS, men etter hvert er det blitt et bredt spekter av diagnoser.

Mer åpenhet.

Dagens rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, ledet utvalget som la ned kvakksalverloven og skapte mer åpenhet rundt alternativ behandling. Han er selv professor i medisin.

–I utvalget var både alternative behandlere, brukere og skolemedisinere, egentlig en dristig øvelse.

–På 1990-tallet var det ingen dyp ærbødighet for alternativ behandling blant skolemedisinere, men vi i utvalget tok temaet på alvor. Vi skal huske at i USA er det flere som konsulterer alternative behandlere enn leger. Det er viktig at vi ikke låser oss, sa Aarbakke da tiårsjubileet for nedleggelsen av kvakksalverloven nylig ble markert.