Les mer:

I år vil pollensesongen eksplodere som følge av den kalde vinteren, har flere medier advart. Og sesongen for de første allergenvekstene, or og hassel, ble da også ganske intens for mange allergikere. Nå har det gitt seg – i hvert fall i Sør-Norge. Salix (selje, vier og pil) blomstrer riktignok mange steder, men fører til langt færre plager. Så akkurat nå puster vi lett og nyter livet.

Men pausen er kort: I disse dager starter bjørkeblomstringen – den mest plagsomme av alle treblomstringer, og den aller flest nordmenn er allergisk mot. Regn og vind vil avgjøre hvor sterk eksponering bjørkeallergikerne vil få. Men bjørkepollenet er ekstremt flyktig, og kan komme svevende helt fra Sør-Finland og langt nede i Europa.

Overdrevet

Tre uker regner forskerne med at bjørkesesongen vil vare. Men bjørkeblomstringen vil ikke bli særlig sterkere enn normalt, tror pollenanalytiker Hallvard Ramfjord ved NTNU, som utarbeider pollenvarsel for både hele sesongen og dag for dag.

Ifølge Ramfjord har årets varslede skrekkscenario vært betydelig overdrevet, og pollensesongen er allerede på vei til å normalisere seg helt. Når gressblomstringen setter inn mot slutten av juni, vil alt være tilbake til normalt.

Varer lenger

Allergi er i ferd med å bli en folkesykdom. Stadig flere blir allergiske, og i dag har en av fem nordmenn en form for pollenallergi. Pollenallergi forekommer oftest i aldersgruppen 5–40 år, de aller fleste er i aldersgruppen 10–16 år.

Rundt 60 prosent av dem som utvikler allergien som barn vil vokse den av seg. Men de senere årene er det også skjedd en endring: Vi debuterer senere som allergikere, og samtidig varer allergien lenger.

Advarer mot kortison

De siste årene har stadig flere tydd til kortisonsprøyter for å dempe pollenallergien. Og sprøytene kan være et viktig hjelpemiddel – selv for barn, erkjenner professor Kai-Håkon Carlsen ved Voksentoppen Astma- og Allergisenter. Men, understreker han:

– Akkurat nå, når mange skal opp til en viktig eksamen, kan det være godt å ty til en kortisonsprøyte. Men kortison i sprøyter er en effektiv, sterk medisin som gir systemeffekt. Man skal være veldig tilbakeholden med å bruke kortisonsprøyter år etter år, understreker Carlsen.

Kortison i nesespray eller som inhalasjon, ser han imidlertid ingen betenkeligheter ved. Dette kan være et viktig hjelpemiddel for å kontrollere en astma-allergi, og sesongen for å bruke slike medikamenter er uansett kort.

Idétørke

For mange mennesker er imidlertid ikke nesespray og tabletter nok. Hva gjør man da? Mange tyr til akupunktur, homeopati, eller gamle kjerringråd. For skolemedisinen har ikke klart å bringe behandling av pollenallergi særlig lengre de senere år.

–Det har nok vært idétørke i farmasøytisk industri på dette området, ja. Det er ikke kommet noen nye prinsipper for behandling av pollenallergi – tvert imot. To typer antihistaminer som tidligere var omfattet av blåreseptordningen er blitt svært vanskelig å få dekket. Dette til tross for at vi ser at mange har glede av nettopp disse to preparatene, sier Kai-Håkon Carlsen.

Vaksine

Et bra alternativ er å vaksinere seg, anbefaler Carlsen. Mens antihistaminer og kortison demper immunapparatet fra å reagere på pollen, jobber vaksinen motsatt: Gjennom å utsette deg for gresspollen, skal kroppen stimulere immunapparatet til å utvikle motstand og til slutt overvinne allergenene.

En sprøyte med ørsmå doser av nettopp det pollenet man reagerer på, settes like under huden. Dosen med allergenet økes forsiktig, og når maksimaldose er funnet, fortsetter man å ta sprøyter hver 8. uke i tre – fem år. Å vaksinere mot pollenallergi er en behandlingsform som har vært i bruk i en årrekke, men aldri helt slått an blant allergikerne. Hele 60 til 70 prosent av de som har gjennomført behandlingsformen opplever imidlertid at den har svært god effekt, og studier har vist at vaksinen også kan beskytte mot senere utvikling av astma.

Bare gress

Grazax er et produkt som bygger på samme prinsipp for vaksinasjon – men i tablettform. Grazax ble tatt inn i blåreseptordningen før fjorårets pollensesong, og er for mange blitt et attraktivt tilbud, ettersom man da både slipper å ta sprøyter og stille på legekontoret med jevne mellomrom hele året gjennom.

I utgangspunktet er tablettene nesten tre ganger så dyre som sprøytevaksine, og kravene for å få tilbudet ble satt høyt da tablettkuren kunne skrives på «blå resept». Men seksjonssjef Kristin Svanqvist i Statens legemiddelverk mener de ikke vil koste samfunnet mer enn sprøytevaksinen – om man tar alle kostnader, som fravær på jobb, belastning av legetjenester med i regnestykket.

Men mens vaksinasjon med sprøyter kan behandle flere former for pollenallergi, er Grazax bare godkjent for behandling av gresspollenallergi.

For sent i år

Vil du prøve vaksine, enten det er som sprøyter eller tabletter, er du imidlertid altfor sent ute for denne sesongen. For «din» maksimaldose med pollenallergenet må være satt i god tid før blomstringsperioden. For eksempel bør oppdosering av bjørk skje i perioden juli – februar, mens dosen for gressvaksine må være satt i perioden september – april.