• Medlemmer av Den ungarske garde, en organisasjon med nær tilknytning til Jobbik-partiet, under en edsavleggelse på Helteplassen i sentrum av Budapest.

    FOTO: ATTILA KISBENEDEK/AFP

Eurofascismen styrker seg på finanskrisen

Ungarn er et av de europeiske land som er sterkest rammet av den økonomiske nedgangen. Resultatet har vært et oppsving for det fascistlignende Jobbik-partiet.

De har en klar antijødisk agenda. Tradisjonelt har de hatt gode kontakter med arabiske diktaturregimer. Stort sett appellerer de til fattige arbeiderklassevelgere. Noen av partiene vil tegne Europa-kartet på ny. På gateplan fremtrer de som uniformerte grupper, klare til å gå til aksjon mot dem de ikke liker.

Dette er den ekstreme høyrefløyen i Europa, anno 2010. Etter hvert som det ene europeiske landet etter det andre havner i økonomisk krise med økende gjeld og økende arbeidsledighet, ser det ut til at ekstremismen får bedre vekstvilkår.

Slik sett er lite endret sammenlignet med 1920- og 1930-tallet, da fascistgrupper – parallelt med grupper på ytterste venstre fløy – dukket opp i de aller fleste europeiske land.

Valg til høyre

Da velgerne nylig gikk til stemmeurnene i Ungarn, skjedde noe som vakte oppsikt langt utover landets grenser. Det ytterliggående partiet Jobbik fikk ikke mindre enn 16,7 prosent av stemmene, noe som betyr at hver sjette ungarer ga sin støtte til partiet. Mange hevder at Jobbik er tydelig inspirert av pilkors-bevegelsen, en bevegelse som tok makten i Ungarn mot slutten av den annen verdenskrig.

Den korte tiden bevegelsen satt ved makten, sørget den for å myrde titusener av ungarske jøder. I dag er fremveksten av Jobbik-bevegelsen det beste eksempel på at et parti med fascistiske trekk har klart å gjøre seg lekker for velgerne.

En tilhenger av Jobbik-partiet under et møte i sentrum av Budapest i høst. Sammen med hakekorset har han tatovert inn mottoet: «Troskap er min ære», et motto fra Waffen-SS. (FOTO: LASZLO BALOGH/REUTERS)

FOTO: LASZLO BALOGH

Ligner Hellas

At dette skjedde i Ungarn, er langtfra tilfeldig. Ungarn er et av de europeiske land som er hardest rammet av den økonomiske krisen.

På mange måter har Ungarns krise lignet på krisen i Hellas, bortsett fra at Ungarn ikke hadde euro og derfor ikke kunne fortsette å ta opp lån under henvisning til en bunnsolid valuta.

Allerede i 2008 var ungarerne nødt til å bli reddet av det internasjonale pengefondet, IMF. Landet fikk et kriselån på 25 milliarder dollar, en femtedel av bruttonasjonalproduktet.

I fjor var arbeidsledigheten kommet opp i 11 prosent av arbeidsstyrken. Fallet i bruttonasjonalproduktet var på ikke mindre enn 6,3. I 2009 iverksatte regjeringen en hardhendt sparepolitikk. Det betyr at ungarere i mindre grad enn tidligere kan støtte seg på hjelp fra staten ved sykdom eller arbeidsledighet. Mange av de ungarerne som er blitt hardest rammet av krisen, ga sin stemme til Jobbik.

Går man inn på Jobbiks program, ser man at partiet langtfra er noe alminnelig høyreparti. Her er det tradisjonene fra mellomkrigstiden som er hentet inn og børstet støv av. Typisk for denne kategorien partier er at de er talsmenn for en aggressiv nasjonalisme, ofte rettet mot nabolandene.

Stormakt ble småstat

Ved Trianon-freden i 1920 var Ungarn blitt redusert fra en europeisk stormakt til en småstat, og en tredjedel av alle ungarere hadde havnet utenfor Ungarns grenser. Jobbik sørger ettertrykkelig for å gjøre oppmerksom på denne uretten i sin partipropaganda.

Situasjonen for ungarere utenfor Ungarns grenser vil ikke lenger være en sak det ungarske utenriksdepartementet skal ta seg av når Jobbik overtar makten. Ungarere i utlandet skal betraktes som deler av den ungarske nasjon, heter det.

Uten at det sies rett ut, er det like før partiet krever en revisjon av grensene i Sentral-Europa. Målet er å gjenopprette et Stor-Ungarn.

Naturlig nok er EU og NATO institusjoner som ikke står særlig høyt i kurs hos partiets ledere. Den dagen Jobbik kommer til makten, skal Ungarns forbindelser med Vest-Europa, NATO og EU tones ned. I stedet skal forbindelsene med Kina, Tyrkia og Russland trappes opp. Også forbindelsene med den arabiske verden skal styrkes, heter det.

Hos Saddam

Her følger Jobbik eksempelet til andre ekstreme bevegelser i Europa de siste tiår. Flere av disse bevegelsene, britiske BNP, franske Front National og ytterste høyre i Østerrike, har tradisjonelt vært klart antiamerikanske, antiisraelske og antijødiske.

Jean-Marie Le Pen, sjefen for det franske ytterliggående Front National i Frankrike, og avdøde Jörg Haider, har vært de fremste forgrunnsfigurene for disse bevegelsene. I mange år har de vært velkomne hos ulike arabiske eneherskere.

Ved flere anledninger ble både Haider og Le Pen mottatt hos den irakske diktatoren Saddam Hussein, inntil han ble styrtet av amerikanerne i 2003 og deretter hengt. Jörg Haider hadde dessuten gjennom en årrekke nære kontakter med den libyske diktatoren Muammar al-Gadafi.

«En detalj»

Hvor mye tankegods disse bevegelsene har hentet fra mellomkrigstidens fascist- og nazistbevegelser er blitt klarlagt flere ganger når lederne har uttalt seg. Le Pen uttalte for eksempel i 1987 at spørsmålet om gasskamrene og de nazistiske utryddelsesleirene var «en detalj» i historien om den annen verdenskrig.

Haider på sin side blamerte seg i 2002 da han ytret tvil om hvorvidt formannen for den østerrikske konstitusjonsdomstolen, Ludwig Adamovich, hadde gyldig oppholdstillatelse i Østerrike. Navnet hans kvalifiserte ikke for det, mente Haider. Mindre berømt er ikke Haiders uttalelser fra et møte med veteraner fra Waffen-SS i 1995. Han priste seg da lykkelig over at det fortsatt fantes mennesker som sto ved sin overbevisning og ikke snudde kappen etter vinden.

Jörg Haiders parti Forbundet for Østerrikes fremtid fikk i 2008 en oppslutning på 10 prosent. Også Le Pens parti Front National har ved de siste valgene i Frankrike scoret omkring 10 prosent av stemmene.

Kan vokse

–Det er slett ikke utenkelig at partiene på den ekstreme høyrefløyen i Europa kan komme til å vokse som en følge av den økonomiske nedgangen, slik det skjedde i mellomkrigstiden, kommenterer historieprofessor Øystein Sørensen. Gjennom en årrekke har Sørensen arbeidet med den høyreekstremistiske bevegelsen i Europa, ikke minst fascistbevegelsene på 1920- og 30-tallet.

–Jobbik i Ungarn har klare likhetstrekk med de tradisjonelle fascistbevegelsene, fastslår Sørensen. Det samme gjelder Le Pens bevegelse i Frankrike, som har brodd rettet mot så vel USA som Israel. De siste tiårene har det vært forbindelser mellom de europeiske fascistene og arabiske regimer. Nå er ikke forbindelser til arabiske diktaturer så lett å selge til europeiske velgere. Derfor blir det interessant å se hvorvidt disse bevegelsene «moderniserer» seg mer i retning av hvit, europeisk rasisme. Mye taler for at Le Pens datter, Marine Le Pen, tar sikte på å modernisere partiet i den retningen når hun i ganske nær fremtid overtar partiet.

Underklasse

En modernisering ser ut til å skje også med det britiske partiet BNP – British National Party, påpeker Sørensen. Dette partiet opplevde stor suksess under valget til Europaparlament i fjor og fikk over seks prosent av stemmene på De britiske øyer. BNP er en bevegelse som springer ut fra de lavere lag av det britiske samfunnet og har derfor hatt liten appell til den store middelklassen.

Hvis partiet dreier fra tradisjonell fascisme med jødehat, nazisympati og uniformerte menn med tatoveringer på arm og nakke og over til generell motstand mot spesielt islamsk innvandring til Storbritannia, kan det slett ikke utelukkes at partiet kan få en betydelig større oppslutning enn i dag, sier professor Øystein Sørensen.

Les også

Siste fra Innsikt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Jobbik

Offisielt navn er Bevegelsen for et bedre Ungarn. Ordet «Jobbik» gir mange av de samme assosiasjoner som ordet «right» på engelsk eller «droit» på fransk, nemlig rett, bedre eller høyre. Partiets motstandere betegner partiet som fascistlignende. Selv hevder Jobbiks ledere at partiet er nasjonalt, patriotisk og demokratisk. Særlig kontroversielt har opprettelsen av Den ungarske garde vært.

Siste nytt