Les også:

Allerede på nymfestadiet, med en størrelsen på én millimeter, kan flåtten feste seg på huden vår og bytte et «blodmåltid» mot borreliabakterien. Hvor stor andel av flåtten som bærer på farlige bakterier varierer. Men funn av flått på nye steder i Norge, har likevel ført til mye uro blant dem som ferdes i skog og kratt, særlig på Sørlandet.

Snøen beskyttet

Frem til i fjor, økte tallet på registrerte borreliasmittede i Norge. I 2008 hadde meldingssystemet registrert 346 personer som ble alvorlig syke. I fjor var det registrert 20 prosent færre. Forklaringene på nedgangen varierer fra dårlig vær til mange avisoppslag om hvordan flåtten kan unngås.

Hvordan årets flåttsesong blir, er derfor vanskelig å forutse, sier avdelingsdirektør Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet. Selv om det har vært en lang, kald vinter, kan flåtten ha ligget beskyttet under snøen. Ingenting tyder på at det blir mindre enn i fjor.

–De som spår på forhånd om det blir mye flått eller flåttsykdom, stiller jeg i klasse med værprofeter. Hvor mye flått det er, dupper ikke opp og ned fra år til år. Flåtten bruker tre år på sin livssyklus, fra larve, via nymfe til voksen flått, understreker Ottesen.

Det levnes likevel ikke tvil om at det er blitt mer flått de siste femti årene. Dette forklares med varmere klima, gjengroing av landskap, og økt bestand av hjortedyr. Klimatilpasningsutvalget anslår at flåtten vil kunne trives over store deler av Norge mot slutten av dette århundret. Forutsetningen er om lag 170 til 180 vekstdøgn i året, altså døgn hvor middeltemperaturen er over fem grader.

–Mot slutten av dette århundret, vil vekstsesongen som flåtten krever dekke hele Østlandet, og mye dypere inn over i landet enn i dag. Vi vil også se den i Nord-Norge, oppover mot Troms, sier Ottesen, som sitter i utvalget.

Trenger mer kunnskap

Flåtten er myteomspunnet, og forskerne innrømmer at det fortsatt er mye de ikke vet. I snitt anslås det at mellom 20 og 40 prosent av flåtten bærer på borreliabakterien, men dette varierer mye. Andelen med TBE-viruset, som kan gi alvorlig hjernebetennelse, er trolig snakk om promiller. I år utvider Folkehelseinstituttet likevel anbefalingen om TBE-vaksine til kystkommunene i Telemark, samt Larvik, for folk som ferdes mye i skog og mark.

Folkehelseinstituttet tidligere flåttekspert Reidar Mehl er nå pensjonist, men er fortsatt ute og sjekker flåttbestanden på utvalgte steder. Det har han gjort i en årrekke. Funnene viser at det er store variasjoner, både i landet og mellom land.

–Vi er bare i starten av innsamlingen av kunnskap her. Vi trenger å gjøre undersøkelser i Norge for å se på utbredelsen, sier Mehl.

Alvorlig sykdom

Mot borreliasmitte finnes ingen vaksine. Skadene på dem som blir smittet, kan bli alvorlige dersom de ikke oppdages raskt.

I fjor sto en rekke pasienter frem med sine historier, personer som har opplevd lammelser, smerter og til dels uforklarlig og langvarig sykdom som de knytter til flåttbitt. Mange har klaget over et helsevesen uten kunnskap om borreliose.

Nå sender Helsedirektoratet ut et brev til landets leger og sykehus for å minne om hvordan denne pasientgruppen skal møtes og behandles.

Men det betyr ikke at de har fasiten. Det pågår derfor en rekke forskningsprosjekter:

–Vår tropesykdom

Stipendiat Knut Eirik Eliassen ved Seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo står bak to av prosjektene. Han ønsker å kartlegge omfanget av borreliainfeksjon i Norge og finne ut hvilken type medisin som fungerer best.

–Det er en myteomspunnet sykdom, som utvikler seg på ulike måter. I tillegg kan den gi diffuse symptomer. Derfor er det viktig at ikke den enkelte fastlege skal sitte alene og finne ut hvordan dette skal behandles, sier Eliassen.

Basert på anslag fra Sverige, regner han med at så mange som 5000–6000 personer i de mest flåttutsatte områdene på Sørlandet, kan være smittet av borrelia hvert år, uten at det nødvendigvis gir alvorlig sykdom. For risikoen for å bli syk er fortsatt liten, ifølge Eliassen. Nå vil han ta kontakt med fastleger i Telemark, Vestfold og agderfylkene for å finne ut hvor mange de har behandlet de siste fem årene.

–Man kan nesten si at borreliose er Norges tropesykdom. Vi har ikke malaria, vi kan ikke bli syke av mygg. Men flått har vi, sier Eliassen.