I morgen er det Verdens Miljødag, og i den anledning la FN i går frem en rapport om hvordan det står til med vår forvaltning av naturressurser og økosystemer. Og rapporten «Dead Planet – Living Planet» tegner et dystert bilde av vår evne til å ta vare på de goder naturen byr på. Selv om det fortsatt er viktig å verne og opprettholde de økosystemene som fortsatt er intakt, pågår forfallet nå i et slikt tempo at FN mener det er vel så viktig at vi prioriterer rehabilitering av de områdene som er blitt ødelagt.

Mer enn 60 prosent av klodens økosystemer – alt fra våtmarksområder og korallrev til regnskog og jordsmonn – er allerede kraftig svekket eller ødelagt. «Men ved å sette i stand de økosystemene som er ødelagt, vil vi ikke bare få verdier for milliarder av dollar tilbake. Det vil bli skapt arbeidsplasser og økonomisk utvikling til kamp mot fattigdom», heter det blant annet i rapporten, som er utarbeidet av FNs miljøprogram UNEP.

Enorme verdier

FN har også regnet på hva klodens naturressurser representerer av verdier i kroner og øre, og det er ikke småtterier. Svimlende 470 billioner kroner, det er 470 med 12 nuller bak, er prislappen de setter – og det er en størrelse som langt overgår verdens samlede brutto nasjonalprodukt, som til sammenligning var 380 billioner kroner i 2008.

– Vårt misbruk av naturens ressurser undergraver vår utvikling i en slik grad at den pågående finanskrisen blekner i forhold. Vellykket rehabilitering av disse enorme naturgodene vil være avgjørende for bærekraften i en verden med stigende forventninger, befolkningsvekst og utnyttelse av klodens ressurser, sa FNs undergeneralsekretær Achim Steiner ved fremleggelsen av FN-rapporten i går.

Dette er noen av forholdene, som blir påpekt:

* Verdens våtmarksområder alene representerer naturgoder tilsvarende 45 billioner kroner.

* Skogplantede våtmarksområder renser mer avløpsvann pr. energienhet og er opp til 22 ganger mer effektive enn tradisjonelle renseanlegg.

* Mange av verdens viktigste avlinger, som kaffe, te og mango, er avhengig av bestøvning fra bier og insekter – et naturgode som blir verdsatt til én billion kroner. Men bier og insekter forsvinner, og enkelte prognoser tyder på at dette kan redusere verdens matvareproduksjon med 25 prosent innen 2050 og dermed øke risikoen for sultkatastrofer.

* Buffersoner som mangrover, våtmarksområder og skoger forsvinner, og dermed blir vi stadig mer sårbare for naturkreftene. Dette er en medvirkende årsak til at 270 millioner mennesker blir utsatt for naturkatastrofer hvert år, og at så mange som 124000 av dem mister livet.

* Å bevare eksisterende økosystemer er langt billigere enn å rehabilitere ødelagt natur. Men i dag er bare 13 prosent av klodens landområder, seks prosent av kystområdene og under én prosent av havområdene beskyttet av nasjonalparker eller verneområder. Men selv om det kan koste ti ganger mer å rehabilitere enn å verne, er det likevel å foretrekke fremfor risikoen for tap av nye økosystemer. Ifølge FN-rapporten, som legger til grunn erfaringene fra tusenvis av rehabiliteringsprosjekter verden over, vil rehabilitering i en rekke tilfeller gi en avkastning på mellom tre og 75 ganger investeringskostnadene.

«Dead Planet – Living Planet» redegjør blant annet for 30 forskjellige rehabiliteringsprosjekter. Mangroveplanting i Vietnam og India, kystrehabilitering i Florida, omregulering av fiske og utplanting av sjøgress i Kina og skogplanting i Tanzania, for å nevne noen.

Feilslått

Men ikke alle prosjektene har vært like vellykket. Forsøket på å redde krepsebestanden i europeiske vassdrag blir i rapporten nevnt som et skrekkeksempel på mislykket rehabilitering. Rovfiske i enkelte europeiske vassdrag hadde redusert den naturlige bestanden med opptil 90 prosent. En nordamerikansk krepseart ble importert, med det resultat at krepsepest nå har spredt seg, ikke bare til Sverige, men til 21 europeiske land.

Rapporten gir Norge skryt for innsatsen for å sikre nasjonalparker for villreinen, som Norge har eneansvar for. Men vi høster også kritikk for manglende opprydding av veier i villreinens vinterbeiter og trekkveier i det gamle militære skytefeltet på Hjerkinn.

Skryt

Men Norges nylig inngåtte milliardavtale for å sikre regnskogen i Indonesia, høster mye ros og anerkjennelse.

– FN tar av seg hatten for Norge, som har inntatt en så aktiv rolle i arbeidet med vern av regnskog. Norge får uvanlig mye ros og anerkjennelse internasjonalt og av FN, og dette hjelper både dyreliv, som orangutanger, så vel som at det reduserer utslipp betydelig, sier Christian Nellemann, leder av UNEPs utrykningsgruppe ved Grid Arendal og én av hovedforfatterne av rapporten «Dead Planet – Living Planet».

Han understreker alvoret i de pågående naturødeleggelsene.

– Vi er sjokkert, ikke bare over omfanget av ødeleggelsene, men først og fremst over med hvilken hastighet disse ødeleggelsene pågår og hvilke konsekvenser de får for menneskene og dyrelivet. Tempoet er så høyt at det ikke lenger er tilstrekkelig bare å satse på nye verneområder – vi er nødt til å restaurere ødelagte områder også.

Selv om vi fryser alle CO2-utslipp på dagens nivå, vil likevel CO2-utslippene øke kraftig som følge av avskoging og stigende kjøttproduksjon. I dag er bare 13 prosent av landområdene i verden vernet. Men selv om vi verner 20 prosent, vil tapet av biologisk mangfold og klimautslipp øke fordi vi allerede har ødelagt så mye.

Vår eksistens

Nellemann mener vi ikke kan løse mange av de virkelig store utfordringene verden står overfor, som fattigdom, befolkningsvekst og klimaendringer, uten også å gjennomføre omfattende rehabilitering av ødelagt natur.

– Vi er kommet så langt at vi er nødt til å gjøre en gigantisk innsats for å restaurere naturen og dermed sikre en bærekraftig og økonomisk utvikling. Hvis ikke, får det enorme konsekvenser. Miljøødeleggelsene er kommet så langt mange steder i verden at det har økonomiske konsekvenser, som følge av naturkatastrofer som skader både mennesker og materiell. Og en av de største truslene er at ødeleggelsene vil ramme de fattigste sterkest og øke forskjellene i verden. De rike blir rikere mens de fattige blir fattigere.

– Jorden er et paradis av en kake vi er i ferd med å spise opp i et uhyrlig tempo. Men vi er avhengig av at folk har god helse, rent vann og ren mat. Det er helt fundamentalt, ellers får ikke mennesker i fattige land den muligheten de fortjener.

Kloden vil ikke bare bli et ensomt sted uten dyrelivet – biologisk mangfold er helt fundamentalt for at økosystemer forsyner menneskeheten med rent vann og mat. De godene vi nå ødelegger, har ikke bare økonomiske konsekvenser. De er selve plattformen for vår eksistens. Så alvorlig er det. Rapporten viser at det lønner seg, også økonomisk, å investere i natur og vern over tid.