Mange i det planetariske forskningsmiljøet kaller en beholder med prøver fra Mars for «den hellige gral». Men mens jakten på den bibelske hellige gral stort sett har tilhørt fiksjonens verden, kan en reise til Mars for å bringe hjem jord- og stenprøver bli en realitet om ikke mange år. Ikke med mennesker om bord, men med avanserte fjernstyrte roboter. Første skritt på veien er en ferd med landsetting på Mars i 2016 – og med mulig retur av prøver i 2022.

Både den amerikanske romorganisasjonen NASA og den europeiske søsterorganisasjonen ESA – med Norge som en av 18 eiere – sliter med budsjetter som ikke klarer å holde tritt med økende utgifter til avanserte romprosjekter. De samarbeider allerede om den internasjonale romstasjonen ISS, men sent i fjor høst la de også grunnlaget for et mer utstrakt samarbeide om utforskning av planeten Mars. Det blir denne gangen ikke bare snakk om å levere delleveranser eller moduler fra hver sin kant, men virkelig å bygge opp et prosjekt sammen fra grunnidé til gjennomføring.

Ferder til planeten Mars legges til såkalte vinduer, eller tidsrammer, som muliggjør en ferd på kortest mulig og billigste vis. I disse periodene, som inntreffer med 26 måneders mellomrom, ligger banene til planetene Jorden og Mars forholdsvis nær hverandre. Romorganisasjonene ønsker å utnytte alle disse mulighetene i årene som kommer, men har konkludert med at de må slå sine ambisjoner og pengesekker sammen for å klare det.

Forskning i fokus

Tanken om å sende en sonde til Mars, samle inn prøver og returnere den til Jorden er ikke ny. NASA hadde slike planer for gjennomføring tidligere på 2000-tallet, men de ble skrinlagt. Et lignende prosjekt ble satt på agendaen for den såkalte International Mars Exploration Working Group - romorganisasjonenes samarbeidsorgan for Mars-utforskning - i 2006. Så dannet NASA og ESA sitt Mars Joint Exploration Initiative i oktober 2009.

Da NASA i 1960-årene målsatte seg å sette et menneske på Månen innen utgangen av tiåret, handlet det mer om verdenspolitikk enn om forskning. USA ville befeste sin posisjon etter gang på gang å ha blitt slått av sovjetrusserne i kampen om utforskning av verdensrommet. Det å hente hjem prøver fra Månen var nærmest et biprodukt. Sovjet Unionen forsøkte likevel å fravriste dem også den triumfen ved nettopp å gjennomføre en slik ferd før Neil Armstrong satte sine støvler i månesanden, men uten å lykkes.

I dag er tonen en annen. Det å hente hjem prøver fra den av våre naboplaneter med størst mulighet for nåværende eller tidligere livsformer har høyest prioritet. Flere fjernstyrte roboter er plassert på planeten. De har tatt prøver og gjennomført analyser, men det å få en bøtte marsjord hjem til laboratoriet er noe helt annet.

Tretrinnsprosjekt

Den første ESA-NASA-turen til Mars vil gå i 2016. En sonde vil bli plassert i kretsløp rundt planeten og en av dens viktigste oppgaver blir å «sniffe» etter kjemiske sammensetninger, blant annet metan som er en viktig indikator på livsformer. Ferden har fått betegnelsen «The Trace Gas Orbiter and Entry, Descent and Landing demonstration mission» – hvilket altså indikerer at oppgaven er å sniffe i atmosfæren, samt å lande en sonde på overflaten for å utprøve teknologien.

To år senere er det tid for trinn to: Da planlegger romorganisasjonene å lande to fjernstyrte rovere fra en og samme sonde. En av roverne, kalt ExoMars, vil blant annet ha med seg boreutstyr for å hente prøver fra stener og inntil to meter ned i bakken. - Vi håper da å kunne hente opp verdifulle prøver, for så å plukke dem opp noen år senere, sier Doug McCuistion som leder NASAs Mars-program.

Og med det er det duket for tredje og siste del av programmet: En sonde sendes til Mars, lander for å plukke opp prøvene som er samlet sammen, løfter de om bord i spesielle beholdere – og tar av fra planeten igjen med kurs for Jorden. Av tekniske grunner må man minst vente til neste oppskytningsvindu. Av økonomiske grunner kan det hende at prøvene må bero på Mars i ennå flere år før de blir hentet hjem.

Det endelige tidspunktet for å gjennomføre returen til Jorden er avhengig av budsjettene i de to romorganisasjonene, sier McCuistion. Og nettopp det er litt av hovedstrukturen i tretrinnsprogrammet. Organisasjonene har delt opp prosjektet i tre faser som uavhengig av hverandre kan gjennomføres i den tidsrammen som pengestrømmen gir rom for.

Den kanskje største utfordringen i samarbeidsprosjektet er å utvikle romfartøyet som skal ta av fra Mars igjen. - Å skyte opp raketter fra Jorden er en ting, noe ganske annet er det å skyte opp fra Mars, sier McCuistion. Flere ingeniørteam er allerede i gang med utredninger om hvordan en slik oppskytning kan gjennomføres. Kanskje bør de grave i arkivene. NASA skjøt tross alt opp seks månelandingsfartøyer fra Månen i 1960-årene. Og Sovjet Unionen hentet hjem ubemannede måneprøver med Luna 16 etter å ha skrapt sammen måneprøver i Fruktbarhetens hav i september i 1970.