Splittet folk avgjør landets fremtid

Spenningen er stor i Tyrkia forut for dagens folkeavstemning om 26 grunnlovsendringer. Meningsmålingene har antydet at ja-siden kan vinne, men nei-siden er såpass sterk at ingen tør å si det sikkert.

- Jeg har en følelse av at det blir «ja», men jeg kommer ikke til å sette noen penger på det, sier Einar Wigen, som er kultrans-stipendiat ved Universitetet i Oslo og ekspert på tyrkisk politikk ved Universitetet i Oslo.

Folkeavstemningen har vakt et voldsomt engasjement i Tyrkia. Frontene er steile, slik de ofte er i tyrkisk politikk, og folket ser altså ut til å være delt på midten.

Reformpakken er blitt kjørt kraftig frem av Tyrkias dominerende politiker det siste tiåret, statsminister Recep Tayyip Erdogan. De siste tre ukene har han reist landet rundt for å promotere reformene. For mange av motstanderne av reformpakken har folkeavstemningen også blitt en kamp om Erdogans posisjon. Noen er redd for at han og Rettferdighets og utviklingspartiet (AKP) er blitt for mektige.

- Mange stemmer nok «nei» ut ifra frykt, tror opprinnelig tyrkiske Pinar Tank, seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO). –De synes kanskje det er flere positive sider ved reformpakken, men vil likevel stemme imot.

Skremmer

Erdogan har markedsført reformene som en nødvendig tilpasning til EU, som mange ønsker at landet skal bli medlem av. De fremstilles også som et oppgjør med generalene som tok makten ved et kupp i 1980 og skrev den gjeldende grunnloven i 1982. Liberale velgere er delt. Noen støtter reformene, andre mener reformene ikke går langt nok, mens andre igjen frykter at de vil konsolidere AKPs makt.

Religion

Opposisjonen hevder også at de utgjør en fare for den sekulariserte styreformen som landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk innførte for nesten 90 år siden, altså at religionen ikke skal ha noen innflytelse på politikken.

AKP tiltrekker seg mange religiøse velgere, men har med sin vellykkede liberale økonomiske politikk også fått bred støtte fra næringslivet.

- De er blitt anklaget for å føre Tyrkia i en islamistisk retning siden 2002, men økonomien går bedre under AKP, sier Tank. –Folk uttrykker sin religiøsitet mer i Tyrkia, men staten har ikke blitt islamisert slik mange fryktet. AKP har også beveget seg mot sentrum fordi de vil beholde makten.

Motstanderne advarer likevel mot at partiet som kontrollerer den lovgivende og utøvende makten også kan få kontrollen over den dømmende makt.

- Skremselspropagandaen er at «dersom vi ikke stopper dem nå, så kommer vi til å ende opp som Iran eller Saudi-Arabia», sier Wigen.

Nye dommere

Den røde kluten denne gangen er den delen av reformpakken som endrer utvelgelsen av landets øverste domstoler, blant annet forfatningsdomstolen. Dommerne har til nå blitt utnevnt for ubegrenset tid og er blitt rekruttert fra en elite i Ankara som har vært svært sekularistiske. –De er blitt kritisert for å fungere som et ikke-valgt overhus med makt til å overprøve parlamentets vedtak. Slik sett har de i EUs øyne utgjort et demokratisk underskudd, mener Wigen.

PRIO-forskeren Pinar Tank er enig. - Dette er grunnleggende demokratiske reformer som må innføres. Men det avgjørende er hvordan det blir håndhevet, sier hun.

Reformene vil utvide antallet dommere fra 11 til 17, begrense tiden de kan være i stillingen til 12 år og gi parlamentet rett til å utpeke tre av dem. Utvalget som skal godkjenne nye dommere og aktorer vil også bli utvidet. Det kan føre til at kandidater med større sympati for AKPs linje blir valgt, med økt innflytelse for Erdogan. Opposisjonslederen Kemal Kilicdaroglu fra Det republikanske partiet CHP har gjentatt ganger advart mot at grunnlovsendringene vil føre til at domstolene vil bli politisert.

Erdogan hevder opposisjonen driver med desinformasjon. –Vi er det virkelige demokratiet i regionen og med disse reformene får vi inn mer progressivt demokrati, sier han til BBC.

Noen stor fare for en islamisering av domstolene i Tyrkia ser ikke den norske forskeren Einar Wigen. Tyrkiske jurister får nemlig prentet inn at de skal forsvare Atatürks sekulære stat under jusstudiet og profesjonen som sådan er sterkt sekularistisk.

Tyrkias sterke mann

Wigen sier han ikke er bekymret for at Tyrkia skal bli som Iran, men heller at maktkonsentrasjonen rundt Erdogan er i ferd med å bli for sterk.

- Han minner mer om en Berlusconi enn en Ahmadinejad, sier Wigen, som vet han blir upopulær hos tyrkerne når han sammenligner statsministeren deres med Italias ofte latterliggjorte regjeringssjef. Han forsvarer likevel sammenligningen med at også Erdogan bruker populistiske virkemidler, som sterke utspill mot Israel, og at svært mye i partiapparatet sirkler rundt ham.

Erdogan synes å mangle en effektiv opposisjon. Flere av de beste politikerne fra opposisjonspartiene har gått over til AKP og det største opposisjonspartiet har manglet enn god leder. Det største opposisjonspartiet CHP fikk ny leder for fire måneder siden og folkeavstemningen blir sett på som en prøve på hvor populær den nye lederen Kilicdaroglu er.

Et «nei» eller en marginal ja-seier kan føre til frykt for Tyrkias økonomiske situasjon, fordi man frykter at AKP foran parlamentsvalget til neste år vil lokke til seg velgere med dyre reformer.