• Master formet som gigantmennesker. Dette er visjonen til det amerikanske arkitektfirmaet choi & shine architects.

    FOTO: ILLUSTRASJON: CHOI & SHINE ARCHITECTS,LLC

Kraftmaster som rocker

Kan kul mastedesign dempe konfliktnivået i fremtidens kraftutbyggingssaker? Det er i hvert fall mye nytt å velge i.

Vi kjenner dem nå. Bildene av metallmaster som forstyrrer det naturlige landskapet, men som gir elektrisk strøm til industri og privathusholdninger langt unna produksjonsstedet.

Hardangerkrangelen denne sommeren og høsten har gitt opphav til det tendensiøse uttrykket «monstermaster» på den planlagte 420 kV-linjen mellom Sima og Samnanger. Det eneste sikre vi vet om fremtiden på dette feltet, er at det kommer til å bli enda mer bråk om enda flere planlagte kraftledninger.

Men det finnes alternativer til disse mastene som på fagspråket kalles fagverksmaster med sveisede eller sammenskrudde stag. Det er ikke nødvendigvis dyre sjøkabler – men andre typer mer stedstilpassede master. Master med et bevisst design. Master som ikke bare består av sammenskrudde stag, men som tilpasses terrenget.

De kan være grønnmalte for å gå i ett med vegetasjon og skog, selve ledningen kan være mattet for å unngå gjenskinn fra solen. Master av denne typen har allerede vært planlagt i forbindelse med Hardangerledningen, men det har druknet i støyen mot utbyggingen. Selve mastetypen er imidlertid den samme gamle.

Nytt uttrykk

Splittmast. Y-mast. Eller Eikemomast. Denne nye mastetypen kan komme nær tettbebygd strøk rundt Eikemo i den nye konsesjonssøkte krafttraseen Modalen – Mongstad på Vestlandet. Den er utformet av Eva Widenoja. ILLUSTRASJON: WIDENOJA DESIGN

FOTO: Widenoja Design

Arkitekter og designere vil nå gjerne ta i bruk nye mastetyper for å finne et nytt designuttrykk. Det vil også kraftselskapene, blant annet BKK, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap.

- Stygge ilandføringsanlegg fra sjøkabler har ikke kommet godt nok frem i debatten, mener Eva Widenoja.

Hun er industridesigner i Ski i Akershus med lang erfaring med utbygging av kraftanlegg, rasteplasser, mobilmaster og lignende.

Hun har fått i oppgave av BKK å lage stedstilpassede master for fremtidens kraftlinjer, og har designet master og transformatorstasjoner som ledd i den planlagte ledningen mellom Modalen og Mongstad i Bergensområdet. NVE har bedt henne lage master helt opp til 420 kV-ledninger, Hun mener arbeidet med nye mastetyper ligger i skillet mellom design og arkitektur.

- Bedre konstruerte master kan være med på å dempe konfliktnivået i slike saker, mener hun.

- Jeg kan nok ikke garantere at det demper alle konflikter, det vil være noen som alltid er imot. Men det visuelle er et aspekt som kan tas enda mer alvorlig.

- Alle blir påvirket av sine omgivelser. Er det ryddig i hjemmet, har folk det bedre. Mye forskning kan underbygge dette. Kraftledninger bør bygges med større vekt på det visuelle uttrykket. I dag skal veianlegg, broer og bygg være fine. Hvorfor ikke også kraftledninger og master? Blant annet derfor har hun nå designet en splittmast eller en Y-mast laget av norsk limtre, som det store bildet viser. Limtredragerne kan lages i Norge. I dag kjøpes stål fra utlandet.

Den gamle mastetypen kan gjerne byttes ut, mener Eva Widenoja – her fotografert i Vestmarka, Bærum ved den doble 300 kV-linjen som går mellom Sylling og Hamang. FOTO: GEIR SALVESEN

FOTO: Geir Salvesen

- Vi kaller den Eikemo-masten, og har tatt utgangspunkt i Eikemodalen på Vestlandet i det nye konsesjonssøkte prosjektet Modalen–Mongstad.

- Dette er et konsept på tidlig stadium. Vi vet at konstruksjonen må forsterkes. Men det er uttrykket vi har vært ute etter, sier Eva Widenoja, som er datter av en finsk arkitekt. Hun vokste opp i Telemark, og var allerede i barndommen interessert i kraftlinjer.

Nye designkonsepter bygger på å samle virkemidler for å få en dempet virkning av en mast. At den skal passe bedre til omgivelsene. Men det betyr ikke at den ikke skal være tydelig og markert. Det er ikke snakk om å gjemme masten vekk. Widenoja mener Eikemo-masten har en dempet virkning. Den kunne vært enda mer anonym, men hensikten var å gi den en harmonisk form som blir tydeligere enn det rent tekniske ved masten.

Går lenger

Det amerikanske arkitektfirmaet choi & shine fikk i år en pris for arbeidet med master på Island, kalt «The land of giants», ettersom mastene er formet som menneskekropper, som kan varieres. Her er det høy wow-faktor, noe nettbloggerne tydeligvis er opptatt av. Men flere er også inne på at de ser utrolig spinkle ut og at de må festes med ekstra liner for å stå oppreist.

Widenoja mener det amerikanske arkitektfirmaets forlag om menneskelignende masteformer er å gå for langt, i hvert fall i høyfjellet i Norge. Men i et høyindustrielt miljø kunne man ha gjort det. Der er det plass for mye tøft og gæernt, mener hun.

Snaufjell og skog er også forskjellig naturuttrykk og med ulike vind- og islaster, altså tålenivåer for ising og vind. Den nåværende fagverksmasten er ansett for å være velegnet for det, men skulle Widenoja gå videre med den, måtte det være å gi den et enklere uttrykk.

Solveig Renslo i BKK er prosjektleder for planlagte 300 (420) kilovolt linjer Modalen - Mongstad og Mongstad – Kollsnes.

- Konsekvensutredningen er en del av konsesjonssøknaden og forslag til «avbøtende tiltak» er en del av dette. Andre mastetyper kan være et godt avbøtende tiltak. Denne bransjen har jo tradisjon for å fokusere på det funksjonelle. Det har ikke vært en overflødig skrue. Man må nok tenke mer estetikk i elbransjen også. Det er naturlig å tenke mer på tilpassing, slik det gjøres med bygg og veier, mener Renslo.

Les også:

Les også

Siste fra Innsikt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mast og brast

Norge har mer enn 10000 km kraftledninger. Antallet kraftmaster er 33500. Den nåværende mastetypen for 300 og 420 kV ledninger er såkalt portalmast. Den er relativt rimelig å bygge og sterk nok til å tåle harde norske klimaforhold.

Debatt

Er kraftmaster med spesiell design lettere å leve med? Si din mening i kommentarfeltet under artikkelen

Siste nytt