Kvinner i krig: Kvinnemakt kan gi mer fred

I et spesialbygd rettslokale i Monrovia i Liberia tar Evelina Quaqua plass i dommerstolen. Hverken publikum eller pressen har adgang til rettslokalet. Enveisglass gjør at ofre og vitner kan forklare seg uten at de kan bli sett av den tiltalte eller juryen. Det er en unik domstol opprettet kun for rettssaker som handler om seksualisert vold.

Overgrepene mot kvinner var mange og svært brutale under borgerkrigen som herjet landet frem til 2003.

- Væpnede bander dro med seg unge jenter, noen av dem bare syv til ni år gamle, fra landsbyene de plyndret. Jentene ble sexslaver. Etter krigen ble de utstøtt av familiene sine, sier Rosana Schaack, leder for organisasjonen THINK, Touching Humanity in Need of Kindness i Liberia.

– Landsbyene deres ville ikke ha noe å gjøre med jentene og jentenes «opprørerbarn».

Vold i hjemmet

THINK hjelper jenter og kvinner og noen få unge menn og gutter gjennom et ni måneder langt rådgivnings- og opplæringsprogram. Men nå er det ikke så mange som er ofre for krig som kommer til dem lenger. Overgrepene skjer nå i gater, hjem, skoler og andre steder i nærmiljøet. Kvinnene kjenner som regel den som begår overgrepet, ifølge dommer Quaqua.

Et eksempel er ei jente fra den nordlige delen av Liberia som ble voldtatt av sin egen pastor. Han inviterte henne med hjem til seg og låste henne inne. Han sa til henne at om hun noensinne fortalte om overgrepet, så ville han drepe henne. Likevel våget familien henne å forfølge saken i rettsapparatet. Voldtektsmannen sitter nå i fengsel.

Systematisk voldtekt

Erfaringene fra Liberia trekkes frem i rapporten til FNs befolkningsfond (UNFPA), som blant annet arbeider for å forbedre kvinners maktposisjon i en ofte mannsdominert verden. Rapporten legger vekt på kvinners ofte utsatte posisjon i kriger, og manglende hjelp til kvinnene etter at våpnene har stilnet.

- Seksualisert vold, inkludert voldtekt, er et avskyelig og stadig hyppigere brukt våpen i krig, skriver direktør Thoraya Ahmed Obaid i UNFPA. Voldtekt har forekommet i kriger gjennom alle tider, men ifølge FN er det bare de siste tiårene man har sett voldtekt bli brukt systematisk for å bryte ned moralen for hele befolkninger.

- Man vet ikke om det er blitt mer voldtekt i krig, for man har ikke forsket nok på det, men dommer fra krigstribunalene i Bosnia og Rwanda har dokumentert hvordan voldtekt er blitt brukt systematisk som en krigsstrategi, sier assisterende direktør Inger Skjelsbæk ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO).

Langvarig lidelse

I tillegg til den umiddelbare belastningen river voldtektene opp familier og ødelegger hele samfunn i flere generasjoner.

- Skamfølelsen er svært inngrodd, forklarer avdelingssjef Rune Frøseth, som arbeider i UNFPAs analyse og planleggingsavdeling i USA. –Målet er å påvirke slik at jentene og barna deres ikke blir utstøtt. Vi forsøker å skaffe oss noen allierte i lokalsamfunnet, gjerne noen som har innflytelse.

Kvinnene får også ofte en svært stor belastning selv om det er mennene som kriger. Kvinnene blir stående igjen med hele familiebyrden. De må dyrke jorden eller søke arbeid, samtidig som de må ta seg av familien og muligens også er gravide. Unge jenter mister ofte muligheten til utdanning og arbeid utenfor hjemmet fordi de må hjelpe til hjemme.

Fokus på begge kjønn

FN-rapporten kommer samtidig med at det er ti år siden FNs sikkerhetsråd slo fast at partene i konflikter må respektere kvinners rettigheter og støtte deres deltagelse i fredsforhandlinger og i gjenoppbyggingen etter en krig.

- Sikkerhetssituasjonen for kvinner etter en krig har ofte vært neglisjert, sier Skjelsbæk. –En situasjon med mange arbeidsledige menn med krigstraumer kan gi en dårlig sikkerhetssituasjon for kvinnene. De risikerer å bli utsatt for mye vold hjemme.

Hun sier det nye «moteordet» blant dem som jobber med fredsarbeid er «gender mainstreaming», det vil si at man forsøker å ha både mannen og kvinnens situasjon i fokus og at man ser hvordan den enes situasjon spiller inn på den andre.

En slik likestilling er langt fra noen selvfølge ute i verden. Der hevder ofte makthaverne, som selvfølgelig er menn, at kvinnene er fornøyd med tingenes tilstand slik de er, og at kravet om likestilling er en vestlig idé.

Kvinner drømmer

- Det er kanskje det største problemet vi har, at det påstås at kvinnene er fornøyd med det mannsdominerte samfunnet. Derfor er det viktig å få direkte kontakt med kvinnene, sier avdelingssjef Rune Frøseth, som arbeider i UNFPAs analyse- og planleggingsavdeling i USA. –Hvis man snakker med kvinner, for eksempel i Afghanistan, så vil man oppdage at de har de samme drømmene om utdanning, rett til å velge hvem de skal gifte seg med og ønsket om å bli engasjert i samfunnet, sier Frøseth.

- Hva kan gjøres med det?

- Vi forsøker å avpolitisere det. Generell utdanning og arbeid utenfor hjemmet hjelper. Vi jobber gjennom imamer og andre innflytelsesrike personer.