Skuddene som kostet 28 livet

Han var skruppelløs og fryktet, Hjemmefrontens hovedfiende i 1945. I dag er det 60 år siden statspolitisjef Karl Alfred Marthinsen ble likvidert i et av krigens mest dramatiske attentater.

Sjefen for det norske Statspolitiet under krigen var mannen Hjemmefronten fryktet ville samle de mest desperate og fanatiske medlemmer av Nasjonal Samling til en siste kamp ved krigens slutt. Derfor måtte generalmajor Marthinsen ryddes av veien. Likvidasjonen i Blindernveien i Oslo for 60 år siden, klarert både av London og fra høyeste hold innen Hjemmefronten, sendte sjokkbølger gjennom både Nasjonal Samling og Statspolitiet.- Marthinsen var en farlig motstander, tilsvarende Gestapo-sjefen Wolfgang Fehmer på tysk side, sier motstandsmannen Gunnar Sønsteby; bedre kjent som nr. 24 "Kjakan" ledet han den såkalte Oslogruppen, som ryddet Marthinsen av veien. - Marthinsen var imidlertid en mann vi aldri så. Fordi han kjente til norske forhold bedre enn tyskerne, kunne han borre seg tettere inn på sine motstandere enn tyskerne kunne. På dette tidspunktet av krigen utgjorde han den største trussel mot Hjemmefronten/Milorg, sier Sønsteby.

Fanatisk og ivrig.

"Det er bedre å ta en uskyldig i forvaring enn å la en skyldig rømme." Sitatet er fra Marthinsen i et skriv til norske embetsmenn datert 5. august 1942, fra en maktperson som hadde liten sans for lovens bokstav. Marthinsen var liten og mager, mørkhåret og mørkøyd, men svært ambisiøs, vital og effektiv. Hans tyskervennlighet, hans fanatisme, bruk av dødsstraff og likegyldigheten overfor bruken av tortur innenfor Statspolitiet gjorde ham til en versting i Hjemmefrontens øyne. Dessuten ivret han for å sende norsk ungdom til Østfronten. Milorg-sjefen Jens Chr. Hauge gikk tidlig inn for at Marthinsen måtte ryddes av veien, men forslaget ble stanset. Men da Gunnar Sønsteby medbringende ny operasjonsordre vendte tilbake fra England 20. januar 1945, sto Marthinsen på den godkjente likvidasjonslisten. Gjennom telefonavlytting hadde man også snappet opp at Marthinsen ville mobilisere politiet i kampen mot Hjemmefronten i krigens sluttfase.

Forsto likvidasjonsfaren.

Hovedpersonen selv var forøvrig ikke helt uforberedt da medlemmer av Oslogjengen, gjemt bak en vedstabel ved Blindernveien, fyrte løs med sine pistoler og brenguns mot politisjefens bil. Marthinsen, kjent for en viss fandenivoldsk sjarm, skal ofte ha fortalt sine underordnede at han visste han sto i fare for å bli likvidert. Utrolig nok slapp Marthinsens sjåfør fra det med bare mindre skader. Attentatet ble det mest kostbare i sitt slag under hele krigen, målt i antall menneskeliv. Rikskommissær Josef Terboven forlangte straks standrett med dødsdømmer som represalier. 24 motstandsfolk som satt arrestert, ble stilt for standrett og skutt i løpet av de neste to dagene. I tillegg ble fire vanlige borgere plukket ut og skutt: høyesterettsadvokat Ferdinand Gjerdrum, overlege Haakon Sæthre, advokat Jon Vislie og direktør Kaare Sundby. Under henrettelsene var for øvrig en beruset justisminister Sverre Riisnæs selv til stede og skjøt med egen pistol.

Død, men levende.

Tyskerne bekjentgjorde i alt 34 dødsdommer. En som allerede var dødsdømt og som satt på Akershus og hørte skuddsalvene fra henrettelsene, var Harald Olsen (89). Han forteller:- Tidlig om morgenen natt til 9. februar henrettet tyskerne en dødsdømt fange fra celle nr. 5 i Tårnet hvor jeg satt, og en fra nabocellen nr. 6. Den påfølgende natten skjøt man de fire resterende fangene i celle nr. 6 for å gi plass til fem nye fanger. Vi i det "gamle klientellet" fikk straks kontakt med de nye fangene og fikk høre at de hadde vært i tysk standrett og blitt dømt til døden. Ut på dagen fikk vi smuglet inn en avis hvor det sto en liste over fanger henrettet siste natt. Der var både navnene til dem som var hentet ut av celle 6 og de nyankomne. Men ingen av de nye fangene skjønte hvordan de kunne være skutt og fortsatt være i live. Da freden kom, ble de fem funnet i en celle i kjelleren på Møllergata 19. Fordi de offisielt var døde og strøket av folkeregisteret, fikk de store problemer med å bevise sin identitet. Fra London beklaget forsvarsminister Oscar Torp i et telegram til Hjemmefrontens ledelse tapet av så mange gode nordmenn. Innen ledelsen ble man enig om å unngå likvidasjoner av høyt rangerte personer, men for øvrig fortsette kampen mot angiverne. Nettopp på grunn av det høye antall represalier var likvidasjonen av statspolitisjef Marthinsen omdiskutert også i årene etter krigen.

Les også:

Les også

Siste fra Innsikt

POLITISJEFEN

Karl Alfred Marthinsen Oppvekst:Født 25. oktober 1896 på Karlsøy.Yrkeserfaring:Utdannet underoffiser i hæren 1918, sersjant fra 1919. Dro trolig til sjøs men kom tilbake til hæren i 1928, til Varanger Bataljon i Kirkenes som fenrik i 1930. Var etterretningsoffiser i Kirkenes under Vinterkrigen 1939-40 og overvåket bl.a. kommunistiske sympatisører i Finnmark. Karriere:Meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933. Ble i september 1940 hentet til politidepartementet av politistatsråd Jonas Lie. 10. mars 1941 sjef for Utrykningspolitiet (fra 1. juli kalt Statspolitiet), i juli 1943 sjef for Sikkerhetspolitiet (inkludert Stats- og Grensepolitiet), og 21. juni samme år også sjef for Hirden. Familie:Gift, to sønner hvorav den ene døde som frontsoldat i en flyulykke i Telemark senhøstes 1944.Skjebne:Ble likvidert under "Operasjon Buzzard" 8. februar 1945. Attentatet ble utført av medlemmer av Milorgs såkalte Oslogjeng. MOTSTANDSMANNENGunnar Sønsteby, leftfødt 11. januar 1918 i Tinn. I 1944-45 ledet han Kompani Linges aksjonsgruppe i Oslo, Oslogjengen, som utførte mange dristige og vellykkede operasjoner - og blant disse var attentatet mot politisjef Karl A. Marthinsen. Blant hans dekknavn var "Kjakan" og "Nr. 24". Etter krigen var Sønsteby bl.a. salgsdirektør i A/S Saugbrugsforeningen og drev egen konsulentforretning fra 1971. Har utgitt boken Rapport fra Nr. 24 (1960).

Flere bilder

<p>Den nazistiske sjefen for statspolitiet, Karl A. Marthinsen, ledet bl.a. arrestasjoner av over 700 norske jøder. FOTO: NTB /SCANPIX

8. februar 1945 ble Karl A. Marthinsen skutt av motstandsbevegelsen i sin egen bil i Blindernveien. FOTO: NTB/ SCANPIX

Siste nytt