Gruppen, som består av en håndfull løselig tilsluttede fraksjoner, inndelt i celler, har tradisjonelt konsentrert seg om å angripe Israel. Organisasjonen har ingen fremtredende sosial eller velferdsmessig rolle, i motsetning til andre islamske grupperinger som Hamas og den libanesiske organisasjonen Hisbollah.Jihads ideologiske ståsted er at den arabisk-israelske konflikten bare kan løses gjennom væpnede aksjoner. Israels ansees som en manifestasjon av vestlig imperialisme på arabisk territorie. Israel har ingen legitimitet, hevdes det, og en militær løsning er eneste frigjøringsmulighet for Palestina. Av religiøse årsaker avvises også enhver dialog med Israel. Den ideologiske referansen for bevegelsen er bl.a. bøkene til den revolusjonære egyptiske muslimen Sayyid Qutb, enkelte egyptiske jihad-ledere og intellektuelle fra revolusjonen i Iran.Jihad har påtatt seg ansvaret for dusinvis av angrep siden intifadaens utbrudd i september 2000, og omfatter alt fra angrep på jødiske bosetninger, bakholdsangrep og bilbomber til selvmordsangrep på israelske busser.Jihad-celler har grepet til grufulle terroraksjoner, som steiningen til døde av to 14 år gamle gutter som ble bortført fra en bosetning på Vestbredden i mai 2001.Av de verste intifada-angrepene var en bilbombe mot en israelsk buss i juni i 2002, hvor 17 mennesker ble drept, og et bakholdsangrep i Hebron mot bosettere og israelske tropper 15. november i år hvor 14 israelere ble drept. Alt i alt har mer enn 60 israelere og flere enn 40 selvmordsbombere mistet livet i Jihad-angrep under intifadaen.
Jihads opprinnelse
Gruppen ble grunnlagt av palestinske studenter som studerte i Egypt på slutten av 1970-tallet, under ledelse av Fathi Shikaki, Abdul Aziz Odeh og Bashir Moussa. De palestinske muslimske studentaktivistene drev fra 1970-årene en islamsk vekkelse med prekenvirksomhet i moskeene, oppbygging av nettverk for sosialhjelp, propaganda for hijab (den islamske kvinnedrakten) osv.Dette var forberedelsen til at det i 1980-årene ble grunnlagt en rekke grupper ved navn Islamsk Jihad («Islamsk hellig krig»). Disse virket som en motvekt til de mer moderate Muslimbrødrenes linje.Engasjementet er knyttet til tanken om jihad som individuell religiøs plikt.Etter mordet på president Sadat av egyptiske islamske soldater, ble gruppen sparket ut av landet, og lederne slo seg ned i israelsk-okkuperte territorier på begynnelsen av 1980-tallet.Gruppens første angrep sies å være drapet på en israelsk militærpolitikaptein i august 1987, noen få måneder før den første palestinske intifadaen. Det påfølgende året ble Shikaki og Odeh utvist, denne gangen av israelske myndigheter, til Libanon, men det forhindret ikke gruppen å utføre en serie angrep mot israelske soldater og sivile mål.
Motstandere av Oslo-avtalen
Gruppen har hatt relasjoner til den palestinske lederen Yasir Arafats Fatah-bevegelse. En felles frihetsideologi førte dem sammen i en tidlig fase av den palestinske revolusjonen, inntil Yasir Arafat gikk bort fra væpnede aksjoner mot Israel på slutten av 1980-tallet.Islamsk Jihad fordømmer Oslo-avtalen, og kjempet med alle midler mot Arafats fredsprosess. Gruppen avviser ethvert kompromiss med Israel, og gjennomførte grusomme angrep i kjølvannet av fredsavtalen.I 1995 ble Fathi Shikaki drept på Malta av ukjente gjerningsmenn, antatt å være israelske agenter tilknyttet den israelske etterretningstjenesten Mossad. Ramadan Abdullah al-Shallah, som har akademiske bånd til vesten, ble den nye lederen for organisasjonen. Han har en doktorgrad fra Storbritannia, og hadde akkurat forlatt en stilling ved et universitet i Florida i USA.Angrepene fortsatte, og førte til at israelerne i stor grad mistet troen på fredssamtalene. I mai 1996 vant høyreorienterte krefter i Israel valget, og fredsforhandlingene kjørte seg fast.Organisasjonens mange vellykkede angrep har ført til økt støtte fra palestinere som raser over harde israelske sikkerhetstiltak, og israelernes manglende vilje til nye fredsforhandlinger.Organisajonen har også fått tettere bånd til Hamas, ettersom begge grupperingene bruker de samme midlene, og de overordnede målene er sammenfallende.Palestinere har også begynt å gå ut i gatene og åpenlyst demonstrere sin støtte til Jihas voldelige angrep på Israel, mens palestinske myndigheter på sin side ikke har lyktes med å få kontroll over organisasjonen. Kilde: Aftenposten /
BBC /
Aschehoug og Gyldendals Store Norske, 2003.
