Smått med forventninger til granskning

Undersøkelseskomitéen for Midtøsten, hvor utenriksminister Thorbjørn Jagland er med, sliter i motbakke. Ingen av partene har store forventninger til resultatet.

JOHN EINAR SANDVANDFørst publisert: 15.02.2001 | Oppdatert: 29.09.03 kl. 14:07
Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten

Mitchell-komitéen

  • Komitéen ledes George Mitchell, tidligere amerikansk senator. Andre medlemmer er EUs utenrikspolitiske koordinator Javier Solana, utenriksminister Torbjørn Jagland, ekspresident Suleyman Demirel fra Tyrkia og ekssenator Warren Rudman fra USA.
  • Rapporten skal leveres til USAs president George W. Bush, FNs generalsekretær Kofi Annan og til partene.
  • Annonse

    Forsinket. I morgen skulle undersøkelseskomitéen for Midtøsten, under ledelse av den tidligere amerikanske senatoren George Mitchell, gjennomført sitt andre besøk i Israel og de palestinske områdene.

    Nå er besøket avlyst. Israel ba medlemmene om å vente til en ny regjering er på plass. Dermed vil neppe komitéen, hvor Jagland er et av fem medlemmer, ha sin rapport klar i mars, slik planen var. Det er også høyst uklart hvilket gjennomslag den endelige rapporten vil få etter at komitéen i perioder har hatt problemer med å utføre sitt arbeid, og konflikten i Midtøsten er blitt stadig verre.

    Både blant israelere og palestinere er det i dag svært små forventninger.

    - Vi bør ikke vente mye fra komitéen, sier Khalil Shikaki, leder for «Palestinian Center for Policy and Survey Research» på Vestbredden.

    - Anbefalingene vil være helt uten betydning. Konflikten utvikler seg så raskt, at det blir som med et tog. Når de blir ferdige med granskningen, er toget flere hundre mil av gårde, sier Tamar Hermann, leder for fredsforskningssenteret ved universitetet i Tel Aviv.

    Utenriksminister Torbjørn Jagland tror fortsatt at rapporten vil få betydning. Men han tør ikke spå når de blir ferdige.

    Han peker på at USAs utenriksminister, Colin Powell, støtter komitéen, og at Israels neste statsminister, Ariel Sharon, har lovet å samarbeide.

    - Det viktigste nå er å få opp farten når den nye regjeringen er på plass i Israel. Uten samarbeid med begge parter får vi ikke tilgang til informasjonen vi trenger, sier Jagland.

    Mitchell-komitéens historie går tilbake til toppmøtet mellom Ehud Barak og Yasir Arafat i Sharm el-Sheik i Egypt i oktober. Der ble de enige om tiltak som umiddelbart skulle stoppe volden.

    Men opptøyene fortsatte som før - og det eneste som gjensto var at USA skulle sette ned en «fakta-finnende komité».

    Palestinerne hadde ønsket en stor internasjonal granskning. Israel strittet imot. Komitéen ble mellomløsningen.

    Politisk spill

    Siden har komitéen, og det den skal gjøre, vært gjenstand for intenst politisk spill. Israel lot sin støtte vente på seg, og reagerte meget sterkt da dens stab i januar besøkte Tempelhøyden i Jerusalem uten at dette angivelig var klarert på forhånd.

    Hittil har komitéen bare vært på ett eneste besøk i området. I tillegg har en stab på drøyt 10 personer i Jerusalem samlet informasjon.

    - Men vi tar ikke mål av oss å undersøke enkeltepisoder. Det er ingen ettersøkelseskommisjon, sier Jagland. Han mener det viktigste vil være å komme med anbefalinger til hvordan vold kan unngås i fremtiden.

    Palestinerne har vært mest positive til komitéen. Men samtidig mener mange at sammensetningen er for USA-vennlig til at de kan forvente mye.

    Den palestinske samfunnsforskeren Khalil Shikaki tviler derfor på at komitéen vil komme til bunns i å forklare årsakene til volden.

    Shikaki reagerer sterkt på at besøket i morgen utsettes. - Jegsynes ikke komitéen skulle la seg diktere av Israel, sier han.

    I Israel har det alltid vært stor skepsis til internasjonale kommisjoner. - Folk er overhodet ikke interessert i arbeidet til komitéen, sier Tamar Hermann. Statsviteren leder et fredsforskningssenter som jevnlig måler israeleres holdning til fredsprosessen.

    - Komitéen er et eksempel på noe som kan synes viktig fra utsiden, men som er helt irrelevant blant dem det gjelder, sier hun.


    Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten

    Søk etter artikler, eller søk på nettet:

    Søk i skattelistene her

    Fyll inn minst ett av feltene, og trykk søk.
    Her finner du et mer avansert søk.
    Annonse

    Personer

    Organisasjoner

    Israel

    Webadresser

    Debatt

    Påstander om antijødiske holdninger

    Kritikken forsøkes drept ved å skape tvil om kritikernes motiv, skriver Kåre Willoch, og følger opp Stangelles kommentar om antisemittismen som sprer seg over Europa.

    Fakta

    11 SPØRSMÅL

     Foto: / null11 korte spørsmål om Midtøsten - 11 forsøk på svar, ved tidligere korrespondent Per A. Christiansen

    Fakta

    HEBRON

    Hebron ble okkupert av Israel under seksdagerkrigen i 1967, men ble i 1977 overlatt til de palestinske selvstyremyndighetene.

    - Aldri fred i vår tid

    Gjensidig mistro

    Palestinske Suliman (23) og israelske Yosef (26) er enige om én ting; at de neppe får oppleve fred i sin levetid.

    Annonse