Den palestinske lederen Yasir Arafat er en «gangster» som Israel og verden for øvrig burde «isolere» og forvise til den politiske skammekroken der Iraks Saddam Hussein og Libyas Muammar al-Gadafi befinner seg. Slik omtalte nylig Israels tidligere statsminister Ehud Barak sin forhenværende «fredspartner».

Verdens ledere burde vise Arafat en kald skulder så lenge han vier seg til terrorvirksomhet, sa Barak i et intervju med The New York Times. Tidspunktet for Baraks hatske utfall mot Arafat er verdt å merke seg. I det siste har stadig flere hevdet at sammenbruddet i forhandlingene ved Camp David i USA, og dermed fredsprosessens død, ikke bare skyldtes palestinerne og Arafat. I artikler og intervjuer har folk som var med under forhandlingene nå begynt å påpeke at alle parter - palestinerne,tidligere president Bill Clinton, og Barak - begikkalvorlige feil.

Disse avsløringene truer mantraet som israelerne, og til en viss grad amerikanerne, gjentar hele tiden: - Palestinerneunder Arafats ledelse har nok en gang vist at de aldri griper en sjanse når den byr seg. Barak tilbød dem gull og grønne skoger, mer enn noen israelske ledere noensinne har drømt om å gi, men Arafat takket nei. Det beviser at han egentlig ikke vil ha fred, lyder det.

Dette israelske mantraet er blitt til en myte som passer Barak som hånd i hanske: - Israel trenger denne myten, den forener folket, rettferdiggjør alle slags aksjoner, gir oss ren samvittighet, og definerer fienden som så blodtørstig at vi «ikke har noe valg», skriver Meron Benvinisti, en kjent israelsk kommentator. Med andre ord: Israel «tvinges» av denne urimelige og blodtørstige fiende til å stramme tommeskruen på en sivilbefolkning uten beskyttelse. Også FNs spesialutsending, Terje Rød-Larsen, sier at «det er en forferdelig myte at det er Arafat, og bare Arafat, som er årsaken til Camp Davids katastrofale sammenbrudd. Alle tre parter gjorde feil, det ligger i sakens natur.» Det er sant at Baraks tilbud var det beste palestinerne hittil hadde fått, og at han våget å ta opp tabu-belagte spørsmål som for eksempel spørsmålet om Jerusalems fremtid. Dette var likevel ikke nok. For de palestinske forhandlerne hadde sine mistanker om Barak. Hans tidligere løfter om overføring av større landområder til de palestinske myndighetene var ikke blitt innfridd. I stedet fortsatte Barak å utvide de jødiske bosettingene på Vestbredden. Dessuten «var det ikke et tilbud, men et diktat av typen «take it or leave it» som Barak la frem for oss», sier en palestinsk kilde. Også ikke-palestinske kilder bekrefter Baraks arrogante oppførsel overfor Arafat.

Selv den amerikanske Midtøsten-eksperten Robert Malley, som deltok i Camp David-forhandlingene, snakker om «alle parters tragiske feilsteg». Ett av disse feilstegene var, ifølge Malley og andre kilder, at både Clinton og Barak hadde alt for dårlig tid. Arafat mente at toppmøtet forutsatte flere forberedelser, og han ble nærmest tauet inn til Camp David. Men Clinton ville krone sin karrière med en israelsk-palestinsk fredsavtale, og Barak ville vinne et valg.

Mange av de involverte tror at forhandlingene ved Camp David kunne ha lykkes dersom israelerne og palestinerne først hadde fått anledning til å fortsette et stykke langs det svært så hemmelige «Stockholm-sporet» i fjor vår. Dette ble ledet av Israels daværende utenriksminister Shlomo Ben-Ami og Arafats sjefforhandler Abu Ala, med Göran Persson og hans statssekretær Pär Nuder som vertskap ved den svenske statsministerens feriested på Harpsund.

Forhandlingene pågikk døgnet rundt, og ga så store fremskritt at Clintons spesialutsending Dennis Ross, som var innom på lynvisitt, håpefullt konstaterte at «dette (dokumentet med punktene som israelerne og palestinerne var blitt enige om) er det beste de noensinne er kommet frem til.» Dessverre lekket «hemmeligheten på Harpsund» ut, og dette førte til skarpe personlige motsetninger i den palestinske ledelsen, hvilket igjen bidro til fiaskoen ved Camp David. Ingen vet med sikkerhet hvem det var som lekket, men den personen har påtatt seg et stort historisk ansvar.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten