Annonse

Staten Israel proklamert

Jerusalem, 14. mai 1948.(Ass. Press) Den jødiske stat, hvis navn er Israel, ble proklamert i dag. Den nye stat er i øyeblikket omgitt av piggtrådsperringer, dens hær er på marsj for å møte en ventet invasjon, dens viktigste by er mørklagt, og folket er blitt advart mot flyangrep. Seremonien ved proklameringen var kort. Statsminister David Ben Gurion leste proklamasjonen, og deretter ble den undertegnet av den jødiske regjerings medlemmer.

Først publisert: 14.05.1948 | Oppdatert: 19.10.03 kl. 13:50
Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten
Foto: REUTERS

Den nye staten Israel. David Ben Gurion proklamerer staten Israel 14. mai 1948, timer før det britiske mandatet i Palestina opphører. Neste dag angriper Egypt, Syria, Jordan og styrker fra Irak den nyopprettede staten. ( Foto: REUTERS ) 

Annonse
Uavhengighetserklæringen lyder:Israels land var fødestedet for den jødiske nasjon. Her ble dens åndelige, religiøse og nasjonale karakter formet. Her vant den uavhengighet og skapte en kultur av nasjonal og universell betydning. Her forfattet den og skjenket Bibelen til verden.I landflyktighet fra Palestina forble det jødiske folk trofast mot landet. Det opphørte aldri med å be og håpe på sin tilbakekomst og gjenvinnelsen av sin nasjonale frihet. Inspirert av denne historiske forening strebet jødene gjennom århundrene etter å kunne vende tilbake til sine fedres land og gjenopprette sin stat.I de siste tiår har de vendt tilbake i store flokker. De dyrket opp villmarken, gjenopplivet sitt språk, bygde byer og landsbyer og opprettet et livskraftig og blomstrende samfunn med sitt eget økonomiske og kulturelle liv. De søkte fred, men var alltid beredt til å forsvare seg. De brakte fremskrittets velsignelse til alle innbyggerne i landet.I 1897 proklamerte den første zionistiske kongress, inspirert av Theodor Herzls tanke om en jødisk stat, det jødiske folks rett til nytt nasjonalt liv i sitt eget land. Denne rett ble anerkjent i Balfour-deklarasjonen av 2. november 1917, og på nytt bekreftet gjennom Folkeforbundets mandat som tydelig ga uttrykk for internasjonal anerkjennelse av det jødiske folks historiske tilknytning til Palestina, og dets rett til på nytt å ta sitt nasjonalhjem i besittelse.Nazistenes utryddelse av millioner av jøder i Europa viste på nytt nødvendigheten av å gjenopprette en jødisk stat som kunne løse problemet i forbindelse med jødenes hjemløshet ved å åpne portene for alle jøder, og løfte det jødiske folk opp til en jevnbyrdig stilling med alle andre nasjoner.De som overlevde katastrofen i Europa, krever i likhet med jøder fra andre land sin rett til et liv i verdighet, frihet og arbeid, og uten å la seg skremme av usikkerhet, vanskeligheter og hindringer har de ustanselig forsøkt å komme inn i Palestina.I den annen verdenskrig ytet de jødiske folk i Palestina full innsats i de frihetselskende nasjoners kamp mot det nazistiske onde. De offer deres soldater brakte og deres arbeideres anstrengelser ga det rett til å opptre på like fot med de folk som grunnla De forente nasjoner.Den 29. november 1947 vedtok De forente nasjoners hovedforsamling en resolusjon om opprettelsen av en uavhengig jødisk stat i Palestina og oppfordret innbyggerne i landet til å ta de skritt som måtte være nødvendige fra deres side for å sette planen ut i livet. Denne De forente nasjoners anerkjennelse av det jødiske folks rett til å opprette en uavhengig stat må ikke bli tilbakekalt. Dessuten har det jødiske folk en selvinnlysende rett til å være en nasjon som alle andre nasjoner i sin egen suverene stat.I samsvar med dette møtes vi, medlemmene av nasjonalrådet, som representerer det jødiske folk i Palestina og zionistbevegelsen i verden, i en høytidlig forsamling i kraft av det jødiske folks naturlige og historiske rett og den resolusjon som ble vedtatt av De forente nasjoners hovedforsamling.Vi proklamerer hermed opprettelsen av den jødiske stat i Palestina som skal hete Israel.

Israels første regjering

Den nye stats eksistens begynner ved midnatt, det tidspunkt da det britiske mandat opphører. Dens første statsminister er David Ben Gurion, som også er forsvarsminister. De øvrige medlemmer av regjeringen er:Utenriksminister Moshe Shertok, finansminister Eliezer Kaplan, samferdselsminister David Remez, handels- og forsyningsminister F. Bernstein, innenriksminister I. Grunbaum, innvandringsminister M. Shapiro, arbeidsminister M. Bentov, landbruksminister A. Zisling, politiminister B. Shitreet, justisminister F. Rosenbluth, og minister uten portefølje: J. L. Fishman og I. M. Levin.Regjeringen har allerede utstedt forordninger som opphever bestemmelsene om begrensning av innvandringen og om restriksjoner på handelen med jord. Alle andre lover som i dag er gyldige i Palestina, blir stående ved makt.

Israel vil søke opptagelse i FN

Spesialtelegram til Aftenposten.New York, 14. mai 1948.Theo FindahlDet rår den største spenning i De forente nasjoners hovedkvarter med hensyn til den dramatiske utvikling i Palestina. At delingen av Palestina nu er de facto gjennomført, betyr at beslutningen i FNs hovedforsamling i november i fjor er satt ut i livet. Den ekstraordinære hovedforsamling har i en månedslang sesjon ikke formådd å hindre dette.Den nye jødestat proklamerer sin stat etter en internasjonal lov, bygd på et vedtak av FNs hovedforsamling, mens den arabiske liga er kommet i et motsetningsforhold til FN. Israel har en egen regjering, sitt eget flagg og egen hær og kan, selv om det ikke er internasjonalt anerkjent, opptre med autoritet i samme øyeblikk mandatet utløper i natt. Det ventes i FNs hovedkvarter at et andragende om at Israel skal opptas som medlemsstat i FN snart vil bli forelagt muligens allerede mandag.Utfallet av den militære styrkeprøve mellom Israel og den arabiske liga blir forskjellig bedømt. Det rår en viss usikkerhet om den arabiske krigserklæring skal tas helt alvorlig, eller om man til en viss grad må regne med "orientalsk teppehandel". Den jødiske militærorganisasjon Haganah har vist seg å være langt sterkere enn først antatt. Militære sakkyndige her mener at Haganah er i stand til å holde stillingen i det jødiske kjerneland på strekningen Tel Aviv-Haifa, hvor halvparten av den jødiske befolkning i Palestina er bosatt, i minst 5-6 uker ved egen kraft. Kampene ventes å stå om ørkenområdet Negev, som zionistene hadde planlagt å oppstykke. Ingen av partene mener de er i stand til å føre en langvarig krig uten hjelp utenfra, og dette bringer det ømtålige spørsmål om stormaktsintervensjon på bane.Ifølge Associated Press vedtok FNs politiske komite i dag å sende en meglingsmann fra FN til Palestina. 37 land stemte for og ingen imot. 15 avsto fra å stemme. Forslaget om en fredsmegler ble støttet av Frankrike og USA.


Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten

Søk etter artikler, eller søk på nettet:

Søk i skattelistene her

Fyll inn minst ett av feltene, og trykk søk.
Her finner du et mer avansert søk.
Annonse

Personer

Organisasjoner

Israel

Webadresser

Debatt

Påstander om antijødiske holdninger

Kritikken forsøkes drept ved å skape tvil om kritikernes motiv, skriver Kåre Willoch, og følger opp Stangelles kommentar om antisemittismen som sprer seg over Europa.

Fakta

11 SPØRSMÅL

 Foto: / null11 korte spørsmål om Midtøsten - 11 forsøk på svar, ved tidligere korrespondent Per A. Christiansen

Fakta

HEBRON

Hebron ble okkupert av Israel under seksdagerkrigen i 1967, men ble i 1977 overlatt til de palestinske selvstyremyndighetene.

- Aldri fred i vår tid

Gjensidig mistro

Palestinske Suliman (23) og israelske Yosef (26) er enige om én ting; at de neppe får oppleve fred i sin levetid.

Annonse