Norske nobelprisvinnere

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) var den første som ble æret med Nobelprisen, litteraturprisen. Det skjedde i 1903.Tildelingen av prisen til Bjørnson var utvilsomt en tildeling i Alfred Nobels ånd. Nobel var tilhenger av litteratur som fungerte oppdragende og moralsk oppbyggelig, og en slik karakteristikk passer utvilsomt på store deler av Bjørnsons forfatterskap.For oss nordmenn er Bjørnson en av litteraturens "fire store", sammen med Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie. Men bare Bjørnson fikk Nobels litteraturpris.I 1920 ble litteraturprisen tildelt Knut Hamsun (1859-1952). I 1917 kom "Markens grøde", Hamsuns hyllest til bonden og nybrottsarbeideren, en hyllest pristildelerne i Stockholm visste å verdsette. Knut Hamsun er den dag i dag en av våre mest beundrede forfattere internasjonalt. Hans sympatiske holdning til nazismen under den annen verdenskrig overskygger ikke forfatterskapet.Sigrid Undset (1882-1949) fikk litteraturprisen i 1928. Hun er eneste kvinne blant de norske Nobelprisvinnere. Det er det mektige trebindsverket "Kristin Lavransdatter" Undset er mest kjent for, verket regnes som ett av de aller ypperste innen moderne norsk litteratur. Hun ga størstedelen av nobelprispengene til et fond til hjelp for familier med psykisk utviklingshemmede barn. Under den annen verdenskrig markerte hun seg som en glødende anti-nazist, og med oppholdssted i USA skrev hun engasjerte anti-nazistiske skrifter.

Lange og Nansen

To nordmenn er blitt tildelt Nobels fredspris, den av prisene som utdeles i Norge. Christian Lous Lange (1869-1938) fikk prisen i 1921, Fridtjof Nansen (1861-1930) fikk den i 1922. Christian Lous Lange er kanskje en glemt person i skyggen av Nansen. Lange delte prisen i 1921 med svensken Hjalmar Branting. Lange spilte en stor rolle i det internasjonale fredsbevarende og fredsskapende arbeidet både før, under og etter den første verdenskrig. Lange fikk prisen ikke minst fordi han under vanskelige forhold maktet å holde den såkalte interparlamentariske union sammen og i funksjon, først med hovedkvarter i Bern i Sveits, siden i Brussel i Belgia. Store deler av sitt yrkesliv tilbrakte Lange ved Nobelinstituttet i Oslo, og de siste årene av sitt liv var han medlem av den norske Nobelkomiteen. Fridtjof Nansen er eventyrskikkelsen i nyere norsk historie, kanskje enda mer kjent for sin innsats som polarforsker enn for det arbeidet som ga ham fredsprisen i 1922. På begynnelsen av 1920-tallet ledet Nansen, på vegne av Folkeforbundet, hjelpearbeidet for de hungersnødrammende i Ukraina og Volga-distriktet i Sovjetunionen, og han organiserte utvekslingen av flere hundre tusen grekere og tyrkere mellom Hellas og Tyrkia. Nansen var også en stor naturvitenskapsmann som alt i 1888 tok doktorgraden med en avhandling om sentralnervesystemet hos lavtstående dyr. Avhandlingen karakteriseres i dag som forut for sin tid, og Nansen regnes som en av opphavsmennene til moderne teorier om nervesystemets oppbygning.

Kjemi og økonomi

1969 var det året da to Nobelpriser tilfalt nordmenn: Odd Hassel (1897-1981) fikk kjemiprisen, mens Ragnar Frisch (1895-1973) fikk økonomiprisen. Odd Hassel er den eneste nordmann som har mottatt kjemiprisen. Han fikk den for en banebrytende artikkel han skrev alt i 1943. På grunn av krigen var det ikke aktuelt å trykke den på engelsk, og han nektet å la den trykke på tysk. Hassels artikkel om gassmolekylers opptreden i forskjellige sammenhenger ble faktisk ikke oversatt til engelsk før i 1971. Hassel var i mange år professor ved Universitetet i Oslo. Han regnes som Norges hittil største kjemiker, og han var også en uhyre populær foreleser. Han delte prisen i 1969 med engelskmannen Sir Derek Barton. Ragnar Frisch var den første som ble tildelt Nobelprisen i økonomi, eller Prisen for økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne, innstiftet av den svenske Riksbanken i 1968. Han delte prisen med nederlenderen Jan Tinbergen. Frisch fikk prisen på grunn av banebrytende arbeid innen sosialøkonomien. Blant annet utviklet han modeller for langsiktig økonomisk planlegging. Frisch var den første som tok til orde for utarbeidelsen av et nasjonalbudsjett. Han ble professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Trygve Haavelmo (1911-1999) mottok økonomiprisen i 1989 for sine undersøkelser av økonomiske sammenhenger. Haavelmo var både elev, kollega og venn av Frisch. Personer som Helge Seip og Hermod Skånland er elever av Haavelmo som i store deler av sitt yrkesliv var professor ved Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.Vår hittil ferskeste Nobelprisvinner er Finn E. Kydland (61), som i 2004 deler økonomiprisen med amerikaneren Edward C. Prescott. De to får prisen for «sine bidrag til dynamisk makroøkonomisk teori, den økonomiske politikkens tidskonsistens og konjunkturenes drivkrefter», heter det i begrunnelsen.

Norskamerikanerne

Lars Onsager (1903-1976) ble født i Oslo, dro til USA i 1928, tok doktorgraden i kjemi ved Yale-universitetet i 1935, og fikk Nobelprisen i kjemi i 1968. Han fikk prisen året før sin gode venn og kjemikerkollega Odd Hassel.Onsager fikk prisen for sitt arbeid med irreversible prosesser og termodynamiske metoder - en irreversibel prosess er en prosess som ikke kan snus, termodynamikk vil si læren om varme som energi.Norman Borlaug (født i 1914) mottok fredsprisen i 1970 for sine store bidrag til den såkalte "grønne revolusjon" gjennom utvikling av blant annet nye og mer riktbærende kornsorter. Borlaug er født i Iowa av norskamerikanske foreldre.Christian B. Anfinsen (født i 1916) fikk kjemiprisen i 1972 sammen med Stanford Moore og William Steig, også de fra USA. De fikk prisen for studier av hvordan proteiner dannes. Anfinsen er født av norskamerikanske foreldre i Pennsylvania.Ivar Giæver (født i 1929) fikk fysikkprisen i 1973 sammen med amerikaneren Leo Esaki og briten Brian Josephson for sitt arbeid med såkalte superledere - overføring av elektrisitet uten tap av energi under transporten.Giæver ble født i Bergen, vokste opp på Toten, og ble maskiningeniør ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim i 1952. I 1954 dro han til Canada og i 1956 til USA. Han har arbeidet i 30 år ved General Electrics' forskningslaboratorium, men er nå professor ved Rensselaer-universitetet i New York.Charles J. Pedersen (1904-1989) mottok kjemiprisen i 1987 sammen med amerikaneren Donald J. Cram og franskmannen Jean-Marie Lehn. Pedersen ble født i Korea av norsk far og koreansk mor. Han arbeidet mesteparten av sitt yrkesaktive liv som forsker ved DuPont-laboratoriene i Wilmington, hovedstaden i delstaten Delaware.

Kilde: Arne Solli, NTB og www.nobel.no