- Et nei-flertall kan sette fredsprosessen på sidespor i et tiår, advarer sosialdemokratenes Seamus Mallon foran dagens avstemning. Utfallet av møtet i det mektigste politiske organet på protestantisk side, rådsmøtet i Ulster Unionist Party med 860 delegater, kan bety et stopp- eller startsignal for siste del av fredsavtalen.
Striden står om hvorvidt unionistene skal gjeninnta plassene i koalisjonsregjeringen, som har vært suspendert siden februar, sammen med IRAs politiske fløy Sinn Fein. Men under stikker et langt dypere og mer komplisert tema: Avstemningen dreier seg egentlig om hvorvidt unionistene stoler på at det forhatte IRA har bestemt seg for å erstatte 30 års terror og blodsutgytelser med fredelige, demokratiske våpen.
Nord-Irland har vært gjennom og overlevd mange kriser de siste årene. Likevel er få i tvil om at de protestantiske unionistene i dag står ved en korsvei.
IRA har tilbudt seg å «ta våpnene ut av bruk» og la internasjonale inspektører, Finlands tidligere president Martti Ahtisaari og ANCs Cyril Ramaphosa, overvåke at våpnene forblir lagret.
Svarer unionistene ja til IRAs tilbud, kan regjeringen gjeninnsettes allerede i neste uke, og det vanskeligste våpenspørsmålet kanskje være løst for godt.
Sier de nei, er det fare for at fredsprosessen er kommet til veis ende med nytt britisk styre, selv om ingen tror at man vil vende tilbake til volden fra «The Troubles».
Da vil det bli vanskelig for UUPs leder, Nobelprisvinner og statsminister David Trimble, å fortsette i jobben.
