Nordirsk fred nær sammenbrudd

Over 30 år etter «Bloody Sunday» er freden i Nord-Irland igjen i ferd med å rakne. Borgerrettighetsdemonstrasjonen i Londonderry i januar 1972, gjennomført av katolikker som krevde likhet, ble den første av en lang rekke blodige sammenstøt mellom britiske soldater og republikanske aktivister i IRA. De siste tre årene har republikanske Sinn Fein, og unionistiske Ulster Unionist Party på hver sin fløy, klart å samarbeide i en såkalt samlingsregjering. Langfredagsavtalen som ble inngått i 1998, sikret innflytelse for alle partier som sa ja til å legge ned våpnene.Men ikke alle synes at fred er det beste. Paramilitære, protestantiske grupper som for enhver pris vil bevare den britiske unionen, gjennomfører jevnlig drap på alminnelige katolikker, og republikanske aktivister. På den andre siden er de republikanske utbryterne «Real IRA» ikke villige til å legge ned våpnene, slik Sinn Fein og IRA har gjort. De paramilitære gruppene sørger for at folk fortsatt lever i frykt, og kan dermed fortsette å leve godt på å «beskytte» sine områder mot angrep.Samlingsregjeringens leder, David Trimble fra Ulster Unionist Party er under sterkt press fra sitt parti for å trekke seg fra hele samarbeidet. I så fall vet ingen hva som kan skje. I verste fall kan Nord-Irland igjen oppleve borgerkrigslignende tilstander.Men unionistene har vondt for å svelge at Sinn Fein er invitert inn i regjeringen, så lenge ikke IRA er fullstendig oppløst. Trimble frykter også høyreekstreme Ian Paisley, og hans parti. Paisley har kjempet innbitt mot hele fredsavtalen. Hvis unionistiske velgere ikke føler seg trygge, kan de lett komme til å stemme på Paisleys parti ved valget i mai i 2003, i stedet for på Trimbles UUP.Sinn Fein har fått tre måneder på seg til å legge ned IRA. Folket i Nord-Irland er begynt å tvile på at ferden kan vare.