Tredve års blodig strid
Fredsavtalen som ble undertegnet Langfredag, tar sikte på å gjøre slutt på tre tiårs sammenstøt om britisk styre i provinsen, en strid som har kostet mer enn 3200 menneskeliv.
Publisert:
Oppdatert:
Kort tid før Irland fikk sin selvstendighet fra britene i 1921, klarte de nord-irske protestantene å få opprettet sin egen provins i den nordlige del av landet, tilknyttet Storbritannia. Det nord-irske parlamentet på Stormont ble dominert av de irske unionistene, som ga klare fordeler til provinsens protestanter. I slutten av 1960-årene begynte katolikkene å agitere for forandringer. Stadige sammenstøt med de protestantiske myndighetene utløste det som er blitt kalt "Vanskelighetene" i Nord-Irland.
24. mars: Den britiske regjering oppløser Stormont-parlamentet og innfører "direkte styre" fra London. 21. juli: IRA dreper ni mennesker og sårer 130 andre med 22 bomber på den "blodige fredag" i Belfast.
- Den britiske og den irske regjering, Ulster-unionistene og moderate katolske grupper, sosialdemokratene og arbeiderpartiet blir enige om en ny utøvende myndighet (eksekutivadministrasjon) for Nord-Irland, basert på maktdelingsprinsippet.
- Den britiske og den irske statsminister undertegner en anglo-irsk avtale som gir Republikken Irland en konsultativ rolle i utformingen av britisk politikk overfor Nord-Irland. Avtalen utløser månedlange protestantiske gateprotester.

