Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Tredve års blodig strid

Fredsavtalen som ble undertegnet Langfredag, tar sikte på å gjøre slutt på tre tiårs sammenstøt om britisk styre i provinsen, en strid som har kostet mer enn 3200 menneskeliv.

Kort tid før Irland fikk sin selvstendighet fra britene i 1921, klarte de nord-irske protestantene å få opprettet sin egen provins i den nordlige del av landet, tilknyttet Storbritannia. Det nord-irske parlamentet på Stormont ble dominert av de irske unionistene, som ga klare fordeler til provinsens protestanter. I slutten av 1960-årene begynte katolikkene å agitere for forandringer. Stadige sammenstøt med de protestantiske myndighetene utløste det som er blitt kalt "Vanskelighetene" i Nord-Irland. 24. mars: Den britiske regjering oppløser Stormont-parlamentet og innfører "direkte styre" fra London. 21. juli: IRA dreper ni mennesker og sårer 130 andre med 22 bomber på den "blodige fredag" i Belfast.
  • Den britiske og den irske regjering, Ulster-unionistene og moderate katolske grupper, sosialdemokratene og arbeiderpartiet blir enige om en ny utøvende myndighet (eksekutivadministrasjon) for Nord-Irland, basert på maktdelingsprinsippet.
  • Den britiske og den irske statsminister undertegner en anglo-irsk avtale som gir Republikken Irland en konsultativ rolle i utformingen av britisk politikk overfor Nord-Irland. Avtalen utløser månedlange protestantiske gateprotester.
27. november: Den britiske regjering medgir at den siden 1990 i all hemmelighet har hatt kontakt med IRA. 15. desember: Den britiske og den irske statsministeren tilbyr Sinn Fein plass ved forhandlingsbordet dersom IRA tar avstand fra bruk av vold. 13. oktober: Ledende pro-britiske paramilitære grupper, Ulster Defence Association (UDA) og Ulster Volunteer Force (UVF), erklærer våpenhvile og tilbyr "ydmyk beklagelse" overfor sine uskyldige katolske ofre. 9. desember: Den britiske regjering starter en "utforskende" dialog med Sinn Fein, seks dager senere også med representanter for UDA og UVF. Dialogen fører ikke til bredere forhandlinger på grunn av krav om at de paramilitære gruppene skal starte avvæpningen av sine medlemmer først. 9. februar: IRA bryter våpenhvilen ved å detonere en ett tonns bombe på en lastebil i London. 10. juni: Sluttforhandlingene starter under ledelse av Mitchell. 10. april: En avtale er klar, 17 timer etter fristens utløp.

AP OG REUTERS

Les også

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer