Statsminister Tony Blair var i går i Belfast for å snakke med partene i konflikten. I dag drøfter han situasjonen med irske politikere i Dublin.

Det alt overskyggende temaet er å få de paramilitære terroristorganisasjonene til å holde sin del av fredsavtalen ved å starte innleveringen av de enorme mengdene av våpen og sprengstoff som er skjult på begge sider av grensen mellom Nord-Irland og Irland.

Etter ett år med store politiske fremskritt og en historisk fredsavtale står prosessen i øyeblikket og svaier. Ingen vet riktig hvor pilen fremover peker hen.

Aftenposten har den siste uken snakket med en rekke deltagere i fredsprosessen.

Alle uttrykker bekymring over situasjonen. Det er på nytt oppstått usikkerhet i prosessen, og det er ny tvil om motivene mellom de ulike aktører.

De siste ukenes uttalelser har også skapt mer fastlåste posisjoner enn tidligere. Det gjelder særlig Martin McGuinnes, Sinn Feins sjefforhandler.

På spørsmål om hvorfor ikke IRA begynner å levere inn våpnene sine, svarte han: - Jeg skal gi deg et godt svar. Fordi de ikke vil det.

Små marginer

Uttalelsen utløste skarpe reaksjoner fra de protestantiske unionistene som vil nekte Sinn Feins representanter å ta plass i den nye, nordirske provinsregjeringen.

Dette oppfattes som utidig press fra IRA og Sinn Fein.

Det man opplever nå, kan i stor grad tilskrives at partene frivillig har inngått fredsavtalen. Ingen har tvunget dem. Ingen har tapt. Og særlig for IRA, som har kjempet siden 1921 for et selvstendig og forent Irland, er det små marginer før medlemmene føler at de passerer grensen for overgivelse til de forhatte britene og unionistene.

Innlevering av våpnene er terrororganisasjonenes adgangsbillett til fredsavtalen.

Til gjengjeld får de betalt tilbake ved at dømte terrorister slipper ut av fengslene før endt soning og Sinn Fein får plass i den nye nordirske regjeringen.

Nervekrig

Krangelen lammer nå mye av det øvrige arbeidet som følger av fredsavtalen.

Fra begge sider tar man påskens fredsavtale til inntekt for sitt syn.

Avtalen sier at terrororganisasjonene skal være ferdig med innleveringen av våpen innen to år etter at avtalen ble undertegnet.

Men det er målet og endestasjonen. Hvordan kommer man dit? Når skal første skritt tas, og i hvilket tempo skal det følges opp? Hva er avtalens ånd?

Slike spørsmål står striden om i dag. Det dreier seg både om politikk og psykologi, men også om hvem som har de beste nervene.

IRA og Sinn Fein har ikke sagt ett ord om når de har tenkt å levere. Unionistene sier det ligger i kortene at innleveringen skulle skje parallelt med frigivelsen av terrorister.

- Da USAs president Bill Clinton var i Nord-Irland i høst etter bomben i Omagh, snakket han om fremtiden. Det første han nevnte var våpeninnleveringen. Det er heller ingen tvil om hvor britene og irene befinner seg. Innleveringen skulle startet i juni. De paramilitære er seks måneder forsinket, og har store problemer når det gjelder å innfri sine forpliktelser, sier Unionistpartiets leder og førsteminister i provinsregjeringen, David Trimble.

På spørsmål om hvor mye IRA må levere for å komme i gang, svarer han: - De må bare gjøre det. Dette er kjernen i avtalen. Hvis ikke fredsavtalen innebærer at terrororganisasjonene legger terroren bak seg, er avtalen meningsløs. Jeg tror ikke alle paramilitære har forstått det, sier Trimble, en av årets Nobelprisvinnere.

Ifølge Trimble har ikke partene mye tid å løse problemene på.

- I februar-mars blir det kritisk, sier Trimble.

- Det er voksende misnøye med at David Trimble forsøker å reforhandle avtalen. Han sier hele tiden "de må, de må, de må overlevere det og det". Trimble vet at det ikke er noen kobling mellom våpeninnlevering og de andre punktene, men nå forsøker han også å påvirke løslatelsen av fangene, svarer Gerry Kelly fra Sinn Fein.

Han har et omfattende republikansk rulleblad. Blant annet er han dømt for å ha sprengt bomben i rettsbygningen, Old Bailey, i London på 70-tallet. Han klarte senere å rømme fra Maze-fengselet.

- Er det krise?

- Det er en krise under oppbygging. Vi kan enten gå frem eller tilbake. Men vi kan ikke stå stille, sier Kelly.

- Hvorfor kan ikke Sinn Fein be IRA om å levere inn iallfall en rusten kule for å skape tillit hos motparten?

- Vi ønsker alle våpnene ut av nordirsk politikk, også de britiske soldatenes og unionistenes lager. Vi går lenger enn de andre, svarer han.

- Vil IRA vende tilbake til vold og terror hvis avtalen bryter sammen?

- For å være ærlig, så vet jeg ikke. Vi i Sinn Fein vil fortsette på fredsveien uansett hva Trimble gjør. Nå er det fred. Når det er fred, er det håp. Men håpet svinner. Folk spør: Virker avtalen? Følger unionistene og britene opp. Vi opplever nå en spenning mellom håp som svinner og frustrasjon som øker, sier Gerry Kelly.

Hugh Logue fra det sosialdemokratiske partiet SDLP står på en måte mellom barken og veden.

- Vi ønsker alle å få fart på fredsprosessen. Men å gripe inn nå kan ødelegge den. Jo mindre det snakkes om innlevering nå, jo raskere kan det skje. Jo mer bråk, jo senere vil det finne sted, sier Logue.

Han tror avtalen vil overleve.

- Altfor mange i verden har investert for mye i fredsprosessen til at den kan få gå av sporet: USAs president Bill Clinton, statsminister Tony Blair, Irlands statsminister Bertie Ahern, EU, Nobelkomitéen. Vi vil finne en løsning. Men det ser ut som om det må kriser til, sier Logue.

Privat hær

Mannen som mer enn noen har fredsavtalens skjebne i sin hånd akkurat nå, er den canadiske generalen John de Chastelain. Han hadde ansvaret for våpenspørsmålet i Mitchell-kommisjonen som la grunnlaget for fredsavtalen. Siden juni har han ledet kommisjonen som styrer våpeninnleveringen.

Han vil ikke delta i en debatt om den eventuelle symbolske verdien av å overlevere en kule eller et kilo sprengstoff.

- Mitt mål er å få tak i alt, og å ødelegge det. Om vi klarer det eller ikke, gjenstår å se, sier de Chastelain.

- Målet er total ødeleggelse av alle våpen, ammunisjon, sprengstoff og teknisk utstyr. Avtalen bygger på at man ikke kan forhandle med mennesker som disponerer en privat hær, sier han.

De paramilitære kan selv velge om de vil levere inn utstyret til kommisjonen, ødelegge det under oppsyn eller bare formidle informasjon om hvor lagrene befinner seg.

- Poenget er at det må foregå på en måte som ikke gir det preg av overgivelse. Ingen har tapt. Ingen har gitt opp, sier de Chastelain.

Han vet temmelig nøyaktig hvor mye de paramilitære sitter på av våpen.

- Vi snakker om store mengder, særlig på republikansk side, er alt han vil si.

- Er du sikker på å klare oppgaven?

- Vi kan klare det. Men de involverte må ville det. Jeg har vært her i tre år, og har lært å være tålmodig. Våpenhvilen er et tegn på at de paramilitære ønsker å finne en diplomatisk, demokratisk og politisk løsning.

- Jeg er frustrert i forhold til prosessen, og hensynet til alle som lurer på hvorfor det tar så lang tid, sier de Chastelain.

Ingen tillit

Med fredsavtalen har endelig de demokratiske og moderate kreftene i nordirsk politikk tatt styringen. Men fortsatt finnes det ekstremister på begge sider som anser fredsavtalen som et knefall for motstanderen og den politiske idéen de har kjempet for uten tanke på lidelsene og sorgen de har påført befolkningen.

En av hardhausene på den unionistiske siden er tysk-professor Arthur Noble fra Demokratisk unionistparti (DUP). Partiet ledes av pastor Ian Paisley, som aldri unnlater å uttrykke sin avsky mot alt samarbeid med IRA og Sinn Fein - og fredsavtalen. Noble sier det ikke kommer på tale med ytterligere innrømmelser.

- Hvis IRA vil levere inn noen rustne våpen som lett kan bli erstattet, lurer de ingen. Clinton angriper Irak, men gjør ingen ting med terroristene i Nord-Irland. Dobbeltspill, sier Noble, som sammenligner avtalen med en "hundefrokost".

Han ber om bli sitert på at "statsminister Blair er uærlig og en løgner, og at fredsavtalen er et bevisst forsøk på å utslette Nord-Irland skritt for skritt".

- Men det er fred for første gang på 30 år?

- Fred, hva slags fred? At de ikke skyter deg i ryggen? Den eneste grunnen til at vi har "fred" er at det gis flere og flere innrømmelser til IRA. Nå truer de med å gå tilbake "til det de kan best". Hva kan de best: Skyte, drepe og sprenge bomber, sier professor Noble.

Han beklager at britene ikke for lenge siden sørget for en "militær løsning" i Nord-Irland.

Om krigen mellom republikanere og unionister i Nord-Irland føres videre, så er det iallfall en ikke ubetydelig forskjell i forhold til de siste 30 år: Argumentene føres med ord, ikke våpen.

IRA har størst våpenlager

Den irske republikanske hær (IRA) er utstyrt som en virkelig hær med våpen som bombekastere, maskingeværer og medlemmer med stor militær kompetanse.

Nøyaktig hva slags og hvor mye våpen de ulike terrororganisasjonene på katolsk og protestantisk side besitter, vet ingen. Men at mye av IRAs våpen kom som gave fra Libya på 1980-tallet, er kjent. Men politi og militær etterretning mener selv de har temmelig god oversikt over lagrene. Dette er anslagene som politiet i Irland og Nord-Irland har gitt til kommisjonen som forbereder våpeninnleveringen. IRA besitter stor teknisk ekspertise til å produsere og sprenge bomber. Organisasjonen har størsteparten av våpnene på irsk side av grensen, hvor mange sympatiserer med det republikanske målet, et forent Irland. To ytterliggående republikanske grupper, "Det virkelige IRA" og "Fortsettelsen av IRA", ledes av tidligere IRA-folk og har både tilgang på våpen og den nødvendige ekspertise.

Etterretningen regner med at IRA har rundt 400 aktivister. De er spredt over hele Nord-Irland og Irland, og enkelte antas å leve i Storbritannia som "sovende" terrorister som kan aktiveres ved senere anledninger.

IRA ledes av det syv mann store Militærrådet. Gjennom årene har det mange ganger vært hevdet at Sinn Feins leder Gerry Adams sitter i dette rådet sammen med Sinn Feins sjefsforhandler, Martin McGuiness. Det spekuleres ofte i om McGuiness er rådets leder. I motsetning til Adams har han aldri benektet at han har vært medlem av IRA.

De paramilitære protestantiske gruppene, lojalistene, har gradvis bygget seg opp i løpet av de siste 30 årene. De viktigste gruppene er Ulster frivillige styrke (UVF), Ulster frihets forkjempere (UFF), Ulster forsvars styrke (UDF), Lojalistisk frivillige styrke (LVF) LVF. I dag regnes LVF som den mest militante gruppen og erklærte først våpenhvile i høst.. Gruppen ble stiftet av Billy Wright, som ble skutt i Maze-fengselet i julen 1997.

Lojalistgruppenes brutale drap på uskyldige katolikker har ført til at de er blitt marginalisert i forhold til resten av den protestantiske befolkningen, men spilte en avgjørende rolle under fredsforhandlingene.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten