Langfredagens gjennombrudd for en avtale om Irland - tre generasjoner etter irenes blodige påskeopprør mot britene i april 1916 - åpner en dør for vidtgående endringer i den politiske styreformen på "den grønne øy".I dag vet ingen med sikkerhet om Nord-Irlands katolikker og protestanter, som har utkjempet en middelaldersk religionskrig i dagens Europa, vil gå gjennom denne døren. Et første skritt tas ved en folkeavstemning 22. mai; senere følger - muligens - et utvidet fellesstyre mellom Irland og et Nord-Irland som får tilbake selvstyret som britene avviklet i 1972. Da var siste generasjons væpnede kamp brutt ut for alvor.Til tross for alle forbehold gir påskens pakke av avtaler grunn til en helt ny optimisme. Aldri tidligere har briter og irer klart å inngå en så bred avtale om hvordan Irland kan og bør styres. Og de har klart det ved hjelp av stor tålmodighet i London og Dublin, og ved megling og støtte fra USA. President Bill Clinton var oppe midt på natten i Det hvite hus for å snakke med og til partene. Vi har nå lov til å håpe at en konflikt som har krevet 3248 menneskeliv på mindre enn tredve år, vil ta slutt. Det er en strid som har røtter flere hundre år tilbake i historien, fra den gang britenes protestantiske adelsfamilier underla seg det fattige og katolske Irland - og lot det synke ned i en større armod og en mer brutal undertrykkelse. Millioner gikk til grunne i 1840-årene under "den store hungersnøden"; bølger av utfattige utvandrere søkte til Storbritannia og over Atlanteren til USA. Selv om hungersnøden ikke alene var et britisk ansvar, øket landeiernes likegyldighet irenes bitterhet og fanatisme. Før disse hendelsene bodde 6,5 millioner mennesker i det som i dag er Republikken Irland - nå med 3,6 millioner innbyggere. I Nord-Irland bor 1,6 millioner mennesker; og katolikkenes andel - bare en tredjedel i 1969 - er i dag vokset til godt over 40 prosent.Grunnlaget for den nye avtalen er enigheten om at fredelige flertall skal avgjøre styreformer og tilhørighet i fremtiden. Irland fjerner en grunnlovs-paragraf som krever at Nord-Irland skal bli endel av republikken; Storbritannia åpner for flertallsavgjørelser, for et indre selvstyre som sikrer bred medvirkning, og for felles-irsk ansvar på områder som turisme, transport og miljø. Sammen med statsminister Tony Blairs nye forsamlinger for Skottland og Wales skal også Nord-Irlands folkevalgte inngå i et nytt samarbeide - med London og Dublin. Vi ser at det tenkes nytt på høyt nivå blant briter og irer.Men skal vi peke på en enkelt faktor som har bidratt spesielt til en enighet, så er det Irlands utrolige økonomiske - og politiske - opphenting siden 1972, da republikken sa ja til EU. Veksten har ligget på det dobbelte av EUs gjennomsnitt; det irske pund er oppskrevet gang på gang. Irland har løsrevet seg fra britenes favntak og opptrer med trygg selvbevissthet i europeisk politikk. Det øvrige EU har forlengst fortrengt Storbritannia som Irlands dominerende eksportmarked.Forandringene i Europa har nå også nådd de to stridbare naboøyene i vest, der grensen mellom Irland og Nord-Irland har vært som en gjenglemt Berlin-mur. Vi kan håpe at heretter er det grensene som faller - og ikke menneskene.
