Nasjonalister:
Ønsker et forent Irland på lang sikt. Flertallet av de som lever i katolske områder er nasjonalister. Ikke alle nasjonalister støtter republikanske grupper. |
Unionister:
Ønsker å bevare Nord-Irland som en del av Storbritannia. Flertallet av de som lever i protestantiske områder er unionister. Ikke alle unionister støtter lojalistiske grupper. |
Katolikker:
De som bekjenner seg til den katolske tro eller som er født inn i et katolsk samfunn. Begrepene katolikk og nasjonalist blir ofte brukt om hverandre. |
Protestanter:
Medlemmer av en av de mange protestantiske kirkesamfunnene, eller som er født inn i et protestantisk samfunn. Begrepene protestant og unionist blir ofte brukt om hverandre. |
Republikanere:
Støtter aktivt eller passivt de gruppene som bruker vold for å oppnå et samlet Irland. |
Lojalister:
Støtter aktivt eller passivt de gruppene som bruker vold for å bevare Nord-Irland som en del av Storbritannia. |
IRA: (Irish Republican Army)
Den største og mest kjente terrorgruppen for et forent Irland. Har en århundrelang forhistorie, men dagens IRA er et resultat av en splittelse i 1970 om et forslag om å anerkjenne parlamentene i Dublin, Belfast og London. De som støttet forslaget ble kalt The Officials (Stickies) og sistnevnte The Provisionals (The Provos). Det er disse som i dag utgjør det IRA som vi hører om til daglig. |
UDA: (Ulster Defence Association)
Den største og mest kjente terrororganisasjonen. Dannet i 1970, og ble ikke erklært ulovlig før i 1992. Har politiske forbindelser til partiet UDP. |
INLA: (Irish Nationalist Liberation Army)
Dannet i 1975 etter et brudd med The Official IRA. Forholdsvis liten republikansk terrorgruppe, men har vist seg som slagferdige flere ganger. Holder utelukkende til i Belfast. |
UVF: (Ulster Volunteer force)
Den nest største gruppen etter UDA. Har røtter tilbake til 1. verdenskrig, men reorganisert i 1965. Ansvarlig for de første bombeeksplosjonene i starten på dagens konflikt. |
CIRA: (Countinuity IRA)
Utbrytergruppe av IRA etter at IRA anerkjente parlamentet i Dublin i 1986. Satt i sammenheng med bombene i Moira og Portadown i februar 1998. |
UFF: (Ulster Freedom Fighters)
Brukt som dekknavn av UDA for å ta på seg ansvaret for sekteriske drap. |
DAAD: (Direct Action Against Drugs)
har tatt livet av det de hevder er kjente narkolangere, men blir beskyldt for utelukkende å være et annet navn som IRA bruker for å begå ikke-politiske drap. |
LVF: (Loyalist Volunteer Force)
Dannet i 1996 av medlemmer av UVF som var misfornøyde med våpenhvilen. Ansvarlig for en rekke drap i januar 1998. |
SDLP: (Social Democratic and Labour Party)
Det nest største nasjonalistiske partiet med 18 prosent av stemmene ved valget i 2003. Ønsker et forent Irland med fredelige midler. Leder: Mark Durkan. Partiets hjemmeside. |
UUP: (Ulster Unionist Party)
Nord-Irlands nest største parti, og en av deltagerne ved fredsforhandlingene. Leder: David Trimble. Partiets hjemmeside. |
Sinn Fein:
IRAs politiske fløy. Har siden begynnelsen av åtti-tallet deltatt i politiske valg, men parlamentsmedlemmene nekter å sverge ed til det britiske kongehuset. Fikk 24 prosent oppslutning ved valget i 2003, og er det tredje største partiet i Nord-Irland. Leder: Gerry Adams. Partiets hjemmeside |
PUP: (Progressive Unionist Party)
Sterke bånd til UVF. |
IRSP: (Irish Republican Socialist Party)
INLAs politiske fløy. Mini-parti som har stått for en mer uforsonlig linje enn Sinn Fein. Bernadette McAliskey (tidl. Devlin) har vært en frontfigur for partiet. |
UDP: (Ulster Democratic Party)
Et lite ytterliggende protestantisk parti. Representerer de to lojalistiske gruppene UFF og UDA, og partiet ble tvunget til å forlate forhandlingsbordet etter to drap som ble knyttet til UFF. Leder: Gary McMichael. |
The Alliance Party:
Ble startet som et alternativ til de rene katolske eller protestantiske partiene. Vil bygge bro over de etniske skillelinjene, men har aldri klart å få stor oppslutning ved valg. Leder: David Ford. Partiets hjemmeside. |
DUP: (Democratic Unionist Party)
Ian Paisleys politiske parti som ble Nord-Irlands største med 30 prosent av stemmene ved valget i 2003. Paisley krever at fredsavtalen reforhandles, og krever en oppløsning av IRA før han snakker med noen fra Sinn Fein, det største paritet på nasjonalistisk side. Partiets hjemmeside. |
|
RUC: (Royal Ulster Constabulary)
Nord-Irlands politistyrke. Har blitt kritisert siden begynnelsen av konflikten av nasjonalister for å diskriminere katolikker. Cirka 93 prosent av politimennene er protestanter. Over 300 av styrken er blitt drept siden urolighetene startet. I samme tidsrom står RUC ansvarlig for cirka 52 dødsfall, av disse 30 sivile. RUC - politiets hjemmeside. |
British Army:
Storbritannias stående hær. Selv om hæren har vært utplassert i Nord-Irland både før og etter Nord-Irland ble dannet, har soldatene kun vært å se i gatene siden 14. august 1969. Frem til 1975 hadde de hovedansvaret for sikkerheten i regionen, men opptrer nå som støtte for RUC. Cirka 500 britiske soldater har blitt drept i konflikten. Den britiske hæren har drept 316, av disse var 166 sivile, brorparten katolikker. The British Army - Hærens hjemmeside. |
RIR (Royal Irish Regiment)
Regiment i den britiske hæren dannet i 1992 da The Ulster Defence regiment (UDR) og The Royal Irish Regiment (RIR) ble slått sammen. De fleste kommentatorer tolket det som en måte å møte den utstrakte kritikken av UDR. UDR var nesten utelukkende protestantisk, og en rekke medlemmer har vært involvert i lojalistiske paramilitære grupper. RIR består nå av 5.500 soldater, 3.000 på heltid og 2.500 på deltid. Royal Irish Regiment - Hjemmesiden til det irske regimentet. |
