Valget av krigshisseren Ian Paisley er først og fremst et uttrykk for hvordan svært mange av de protestantiske velgerne ser på Langfredagavtalen, seks år etter at den ble vedtatt. Tilhengerne av unionen med britene trodde de ved å inngå fredsavtalen skulle beholde sitt politiske herredømme i Nord-Irland, men få satt en stopper for bombene til IRA.
Slik har det ikke blitt. Republikanerne i IRA har skapt et meget veldrevet politisk maskineri. Sinn Fein har nå erobret posisjonen som den fremste representanten for de katolske velgerområdene. Det som tidligere var en militær organisasjon som skapte død og fortvilelse, har ved dette valget blitt Nord-Irlands nest største politiske parti. Når vi ser hvor uorganisert og desillusjonert den unionistiske siden opptrer, er det ingen grunn til å tro at ikke Sinn Fein ved neste valg kan bli størst i provinsen. Sinn Fein bygger samtidig opp en slagkraftig organisasjon sør for grensen, inne i selve Irland. Gamle IRA-sjefer som Martin McGuinness og Gerry Kelly har for lengst skjønt at politisk makt gir mye større uttelling enn bomber. Hvorfor vende tilbake til maskingeværene når stemmeseddelen gjør jobben mer effektivt? Det finnes ikke en eneste grunn til å tro at IRA i fremtiden vil representere noen trussel i Nord-Irland. Man skulle tro at dette ville skape glede og entusiasme hos unionistene. Paradoksalt nok har de i stedet vendt seg til en gammel kriger. Ian Paisley vil bevare de erkebritiske tradisjonene, og henvise den katolske befolkningen til kjøkkeninngangen i Nord-Irland. Fred og kompromisser er ord som trives dårlig i den gamle pastorens munn.
Men Paisley kommer 25 år for sent. Det begynner å bli lenge siden glansdagene til det britiske imperiet. Tony Blair ville nok aller helst overlevert kranglefantene i den lille provinsen til sin irske kollega Bertie Ahern, jo før jo heller. Det vil Paisley også oppdage, når han forlanger hele fredsavtalen reforhandlet.
Men på kort sikt blir den største utfordringen å få lederne for de to partiene til å snakke sammen. Hittil har nemlig DUP-representantene nektet å veksle så mye som et ord med noen fra Sinn Fein. Paisley jr. startet selvsikkert under den første TV-debatten fredag kveld, med å sammenligne Sinn Fein-lederen med Adolf Hitler. Sett i et slikt lys er kanskje ikke valget av DUP så ille for den nordirske fredsprosessen. Den som reiser ut i Belfasts drabantbyer vil se boligområder inngjerdet av piggtråd og uoverstigelige barrikader. Menneskene bak piggtrådgjerdene vil helst ikke vite at det bor noen på den andre siden, langt mindre se dem eller snakke med dem.
Kanskje kan det være et håp om at noen av gjerdene vil bli litt lavere, når velgerne opplever at selv Ian Paisley er nødt til å se Sinn Fein-lederne i hvitøyet. I så fall vil den gamle krigerske pastoren ha tilført noe positivt til den langvarige fredsprosessen i Nord-Irland, før han ubønnhørlig forsvinner på historiens skraphaug.
