- Jeg ser Omagh-bomben som dødsdommen over voldskulturen. Alle deltagere i fredsavtalen ble satt på prøve, sto fast og sendte kraftige signaler til dem som tror volden er veien fremover, sier presidenten.
I et møte med utenlandske korrespondenter sier hun at fredsavtalen har modnet alle grupper i konflikten, som har krevd mer enn 3 000 liv siden urolighetene startet i 1969.
- Avtalen markerer slutten på en kultur preget av konflikt og starten på arbeidet med å bygge opp en kultur basert på enighet. Noen hevder konflikter skaper vinnere og tapere. Irlands erfaring er at konflikt gjorde tapere av alle, sier hun.
Ifølge McAleese, som ble valgt til president i fjor, viser oppslutningen om fredsavtalen at innbyggerne på den irske øya sier definitivt farvel til konflikt og vold. - De siste positive begivenhetene i Nord-Irland, med fredsavtale, folkeavstemning, valg til den politiske forsamlingen og valg av førsteminister og nestleder, innebærer en triumf for fornuft og medmenneskelighet, sier hun.
Presidenten mener avtalen er en rettferdig og balansert pakke hvor ingen kan plukke ut bare godbitene. Alle parter måtte bevege seg fra tidligere fastlåste posisjoner.
- Nasjonalister og republikanere ble spurt om, og aksepterte at flertallet i dag ønsker en tilknytning til Storbritannia. Unionister og lojalister ble spurt om og aksepterte at i fremtiden kan et flertall av befolkningen i Nord-Irland gjenforene provinsen med Irland.
- Avtalen har skapt et grunnlag for reflektert dialog. Det er helt legitimt å være for et forent Irland, og det er helt legitimt å være imot det. Nå kan partene diskutere slike spørsmål uten at noen blir redd når temaene tas opp, sier hun.
På spørsmål om hvilken hendelse som har betydd mest for fredsavtalen, svarer hun: - Jeg tror ikke det er en enkelt faktor. Noen sa en gang at vi "ikke hadde lidd nok". Nå var folk på begge sider lei av konflikten. Vi kunne ikke ta imot mer, svarer hun.
Den irske presidenten spiller ikke all verdens rolle i det politiske liv. Men 48 år gamle McAleese, jusprofessor av yrke, er i seg selv et symbol for den forsoningsprosessen: Hun er den første irske president som er født og oppvokst i Belfast i Nord-Irland. Hun vokste opp som katolsk i et område preget av protestanter. Familien måtte flykte da hun var 19 år.
- Vi måtte flykte fordi det ble brukt vold mot oss, blant annet mot min bror som er død. Lojalistene gjennomførte også et bombeattentat mot min fars forretning, forteller hun.
- Når tror du prosessen kan være i mål?
- Det vil jeg ikke si noe bestemt om, da vil andre senere kunne si at du klarte det ikke.
Men - uansett hvor lang tid det vil ta, er vi beredt til å bruke den tiden vi trenger, sier Mary McAleese.
