Märtha, svenskekongen Gustav Vs niese, hadde en solid «utdannelse» til å oppdra barn og styre et stort hus. I hjemmet i Stockholm hadde hun gått igjennom en egen «prinsesseskola», og var deretter ivrig etter å lære alt om kjøkken og hjem, så vel som i barnepleie og søm. Hun var elev i grevinne Astrid Douglas Feminaskole for kjolesøm.

Da hun sto brud i Vår Frelsers kirke den 21. mars 1929, ennå ikke 28 år gammel, ble hun hyldet av alle. Hun fremsto som innbegrepet på mellomkrigstidens kvinneideal og skjønnhet.

Fremfor alt fremsto kronprinsesse Märtha, gjennom sine 25 år som kronprinsesse, som selve idealet på den perfekte hustru og mor.

Den nye kronprinsessen var ingen utpreget friluftskvinne, som sin svigermor og som sine kvinnelige etterfølgere i den kongelige familie. Som barn og ungpike ble det mest lek, og begrenset med sportslige aktiviteter. Selv om hun faktisk deltok med liv og lyst i slottets «serier» i landhockey for ungjenter.

Dette frilufts-«handicap» til tross, ble Märtha, helt fra bryllupsdagene, meget populær over hele Norge. Hun var utadvendt og smilende, hadde utpreget sans for humor, og deltok med kronprinsen på reiser fra nord til sør. Bildene av Märtha i samedrakt gjorde stor lykke. Gjennom sin naturlige fremferd bidro også den svenskfødte kronprinsessen til å lege de siste sårene mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen.

Hennes innsats under 2. verdenskrig fikk også stor betydning: Hvordan hun beskyttet sine barn under flukten gjennom Sverige og Norge, og videre til USA. Dette understrekes i dag i biografier. Hennes fortrolige forhold til president Roosevelt var også en viktig faktor for kongefamiliens innsats under krigen.

Også Märtha var alminnelig kunst- og kulturinteressert. Selv drev hun endel med porselensmaling, og med sine kunnskaper i søm sydde hun selv klær til seg selv og barna.