Norge i krig
9. april 1940 ble Norge trukket inn i storkrigen. Den tyske invasjonen var begynnelsen til fem års okkupasjon, motstandskamp og landssvik. Vi oppsummere essensen av det som skjedde under de mørkeste dager i nyere norsk historie.
Dagbøker fra Hitler-Tyskland
Victor Klemperers dagbøker fra Hitler-Tyskland beskriver nøye hvordan Hitlers gradvise maktovertagelse foregikk, samtidig som den skildrer i detalj hvordan terroren rammet den enkelte jøde.
Krigen: Et historisk tidsskifte
Slagordet "Aldri mer 9. april" innvarslet et sterkere norsk forsvar og vestlig alliansetilknytning. Krigen markerte slutten på massefattigdommen i Norge og ledet til allmenn støtte for sosial velferd og statlig økonomisk styring. Les saken
Den kalde krigs første dager
I en oppsiktsvekkende, ny bok - «Berlin, the downfall 1945» - dokumenterer historikeren Antony Beevor at Stalins blodige hastverk med å nå Berlin før amerikanerne skyldtes ønsket om å komme først med atombomben. Les saken
Norske agenter
Mange agenter risikerte livet i motstandsarbeid under okkupasjonsårenes Norge, men det var også norske agenter som lot seg verve til de tyske hemmelige tjenestene.
NS-barn og 2. generasjons landssvikere
Forfatteren Eystein Eggen har, med selvbiografien "Gutten fra Gimle", fortalt sin historie som NS-barn. Boken vekker sterke reaksjoner.
Omstridt krigsprosjekt
Jan Eidis intervjuprosjekt "Norge under okkupasjonen" er blitt karakterisert som tendensiøst og en videreformidling av gammel nazipropaganda. - Dette opprører meg sterkt, sier Eidi.
Tapte rettsak om Holocaust
Den kontroversielle britiske historikeren David Irving tapte saken mot sin amerikanske kollega, professor Deborah Lipstadt, og står æreløs tilbake etter at han av en britisk dommer er stemplet som antisemitt, løgner og historieforfalsker.
Danmarks okkupasjonshistorie
Danskene har hatt en følelsesladet debatt om den kollektive erindring av motstandskampen på den ene side, og den politiske samarbeidslinjen på den annen.
Sveriges brune fortid
Säpos hemmelige arkiver viser at svenske nazister deltok aktivt i utryddelsesaksjoner.
Finsk politi hjalp Gestapo i Finnmark
Finsk sikkerhetspoliti opererte under krigen på norsk territorium som hjelpere for Gestapo. Finske myndigheter utleverte hundrevis av krigsfanger til Gestapos sjefer i Kirkenes.
SELVOPPGJØR
Både egne synder, og fedrenes, er gjenstand for samvittighetsfull nærgranskning skriver Per Egil Hegge om den selvbiografiske boken OPPGJØR, I skyggen av Holocaust, skrevet av Bjørn Westlie. Les saken
Da fredsgleden brøt løs
Aldri var våren vakrere, men fremdeles er krigen en del av hverdagen. Så sent som 5. mai holder Quisling en radiotale. Den gir ikke noe håp. En hard kjerne nazister forsøker å skape forvirring. De trykker falske illegale aviser og truer med borgerkrig. Les saken
Fredsvåren 1945
"Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt." Dette var innledningsordene i seiersproklamasjonen fra Hjemmefrontens ledelse 8. mai 1945.Les saken
Den vanskelige freden
TV-bildene av jublende mennesker som danser på Berlin-muren i november 1989 viste oss et annet Europa i anmarsj - og markerte slutten på en lang, lang etterkrigstid. Den begynte i jublende maidager 1945. Les saken
Den lyse våren
Vi har valgt å la fem mennesker fortelle om denne lyse våren. Deres beretning favner mange av de erfaringer nordmenn gjorde i krigsårene. Les saken
Arven etter gudfar
Den vonde dagen - det er knyttnevene mot vindusruten i bussen som kjører henne og moren bort. Arrestert. Eli Quisling Nordvik er 12 år. Slipper ut og sitter i et ribbet hus i flere dager - helt alene. Moren får hun ikke lov til å se på 11 måneder. Og hun kan aldri si hvem hun er.Les saken
Dødsdømt - med livet i behold
En levende død står midt blant dem. Skutt på Akershus 10. februar 1945; det ble kunngjort fra Gestapos hovedkvarter, og kona rykket inn dødsannonsen. Nå toger ungene i oppgangen med jublende flagg: - Heia Arne. Men det skal ta to måneder å overbevise myndighetene om at han lever og kan få rasjoneringskort.Les saken
Gledessjokk og veer
En berusende brusende hurradag. En dag for flaggene. For jubelen. For de brente blendingsgardinene. Og for gledessjokkene som gikk over i fødselsveer. Med jordmødre som formante: - Knip igjen litt. Vi må få tid til å feire, vi også. Det vidunderlige: Et barn på selve Fredsdagen.Les saken
Hvordan var det mulig?
Man kan ikke tilgi. Ingen kan det på vegne av andre. Men man kan leve videre, også om man lever med arr.Les saken
Hjem fra fangeleiren
En leir i Sverige. En enorm lettelse. Så gråt hun. Så sang hun. En måned tidligere var hun hentet ut av konsentrasjonsleiren Ravensbrück, der 92.000 kvinner mistet livet. Meta Christensen orket ikke fortelle sine egne barn om hva hun hadde gjennomgått før de var nesten voksne. Les saken
Krigsseiler for livet
Et norsk skip i konvoi et døgn fra USA-kysten. En radiomelding - og gleden eksploderer. Alt de har av signalflagg går til værs. Jubelen er kolossal. Et år senere kom skytter og matros Søren Brandsnes hjem til Norge. Da var krigsseilerne allerede glemt. Les saken
Kongen kommer hjem
7. juni 1945 setter Hans Majestet kong Haakon VII sin fot på norsk jord for første gang etter at han og den norske regjering ble tvunget i utlendighet fem år tidligere.Les saken
Norge var en stormakt
Norge hadde ved utbruddet av 2. verdenskrig verdens 4. største handelsflåte, bak Storbritannia, USA og Japan. I tillegg kom en betydelig hvalfangstflåte. Les saken
De hvite busser
I mars og april 1945 ble norske og danske fanger fraktet ut fra en rekke tyske konsentrasjonsleire med hvitmalte busser.Les saken
ANGREPET PÅ NORGE
Under Quislings opphold i Berlin i desember 1939 ble det nedsatt en gruppe som skulle levere forarbeider til et angrep på Norge. Resultatet, omtalt som "Studie Nord", forelå ved årsskiftet. Les saken
GENERAL OTTO RUGE
9. april trer general Otto Ruge inn på norgeshistoriens scene og øver en innflydelse som former nasjonens skjebne på en avgjørende måte. Les saken
"Kjakan " på nett
Norges høyest dekorerte krigsdeltager, Gunnar "Kjakan" Sønsteby stilte til nettprat i Aftenposten i 2004.
FORESLO SAMARBEID
Einar Gerhardsen foreslo samarbeid med tyskerne sommeren 1940, går det frem av biografi. Dersom dette var blitt kjent på den tiden, kunne han fått store problemer med å bli statsminister etter krigen.
HOLOCAUST
Hitler-Tysklands industrialiserte folkemord på Europas jøder var et forbrytelse mot menneskeheten. Regimet utviklet et systematisk program for å myrde alle jøder i Europa.
OKKUPASJONSHVERDAG
Oppfinnsomhet var veien til redning. Aller mest besto redningen i poteten - uten den hadde hungersnød brutt ut i Norge. Les saken
DEVONSHIRE
Den britiske krysseren "Devonshire", som bragte kongen og regjeringen til Storbritannia, ble tatt ut av tjeneste og hugget opp noen år efter krigen. Les saken
KAPITUALASJONEN
De norske styrkene kapitulerte 10. juni 1940. Det ble ført to parallelle forhandlinger om betingelsene. Les saken
DE SISTE VITNENE
Ubønnhørlig forsvinner de for oss nå, vitnene fra den annen verdenskrig. Vi står midt i et tidsskille - uten helt å skjønne hva det betyr for oss, skriver Harald Stanghelle. Les saken
GENERAL FLEISCHER
General Carl Gustav Fleischer var viljesterk, og mange vil si stridbar personlighet. Men fremfor alt var han en fremragende militær leder. Les saken
KRIGSHISTORIE I NRK
Universitetet i Oslo «Rød og illegal» het programmet i NRK TV 5. mai 2003, produsert av Eirik Audunson Skaar, som tok for seg den undervurderte motstandskampen til Norges Kommunistiske Parti 1940-45.
NASJONALSOSIALISME
- Norsk nasjonalsosialisme var langt mer sammensatt en det vanlige bilde vi har, nemlig todelingen med de gode nordmenn på den ene siden og quislinger på den andre, uttaler religionshistoriker Terje Emberland.
KRIGSSEILERNES SAK
Krigsseilerne er blitt doktorgrad. Og forskeren, Guri Hjeltnes, blir varm om hjertet når hun snakker om alle de flotte menneskene hun har møtt. Les saken
AVISOPPGJØRET
Det vi kaller avisoppgjøret etter 1945, skulle bli en kamp om penger og prestisje. Det utspant det seg en bitter strid om de norske avisenes nasjonale holdning under tysk okkupasjon. Les saken
RAOL WALLENBERG
Raoul Wallenberg ble grepet av sovjetiske styrker utenfor Budapest i januar 1945. Deretter har ingen svensk myndighet sett eller hørt noe til ham.Les saken
SVERMERI FOR HITLER
I selv- biografien «Laterna magica» legger Ingmar Bergman åpent og ærlig ut om svermeriet for Hitler.
PAVE PIUS XII
Gjorde pave Pius XII nok for å redde jødiske liv under den annen verdenskrig, eller begikk han alvorlige unnlatelsessynder?
EICHMANNS MEMOARER
Nazi-forbryteren Adolf Eichmann ekspederte millioner av jøder til dødsleirene. I sine memoarer benekter han å ha hatt en sentral rolle under masseutryddelsen av jøder i Europa.Les saken
Søk i Aftenposten
FOTOSERIE
Frontkjemperne
En vekter fra Gjøvik, Geir Brenden (34), har bygget opp den største fotosamling i Norge av nordmenns innsats i tysk tjeneste på Østfronten.
Adolf Hitler
- Det er ikke mulig å oppdage et eneste sympatisk trekk ved Hitler, sier den britiske biografiforfatteren Ian Kershaw.
Fangeforhørene
"The Nazi Elite in Allied Hands" er en oppsiktsvekkende studie som bygger på en systematisk gjennomgang av fangeforhørene i Nürnberg, skriver Bernt Hagtvet.
NAZI-OPPGJØR
Naziregimets tvangsarbeidere fikk endelig sin erstatning fra tyske industri etter langvarig strid om utbetalingen.
