Eksil-regjeringen. 31. mai kom den norske London-regjeringen til Oslo med det britiske skipet "Andes". Ned landgangen går (foran) statsminister Johan Nygaardsvold, deretter utenriksminister Trygve Lie, stortingspresident J.C. Hambro, og statsrådene Hans Ystgaard, Nils Hjelmtveit, Olav Hindahl og Sunde. ( Foto: AFTENPOSTEN ) 

Annonse

Det er senere blitt kjent som "Elverums-fullmakten", en generalfullmakt til å ivareta Statens interesser på best mulig måte inntil forholdene igjen ble normale. I London-tiden benyttet regjeringen som grunnlag for lovligheten av sin virksomhet, og mente den sto sterkere enn andre eksil-regjeringer, både i forhold til egen befolkning og til de allierte. I eftertid efter krigen er det oppstått strid om gyldigheten av fullmakten.Striden har betydning for London-regjeringens lovgivningsmyndighet og dermed for rettsoppgjøret som bygget på de provisoriske anordninger regjeringen vedtok under krigen. Hambros forslag ble ikke satt under formell votering den noe kaotiske kvelden på Elverum 9. april, og det er dermed på det rene at fullmakten ble vedtatt på en irregulær måte, hvis den ble vedtatt.I striden om gyldigheten av fullmakten har det vært ført mange argumenter for og imot både fra jurister og historikere. Her fører det for langt å gå inn i denne diskusjonen. Men de som mener fullmakten ble vedtatt, argumenterer generelt med at situasjonen var så ekstraordinær at det ikke er rimelig å legge den samme vekt på formene som under normale forhold.De som mener fullmakten ikke ble vedtatt, peker først og fremst på formelle forhold og den manglende votering. Diskusjonen er neppe avsluttet, men historikeren Ole Kristian Grimnes peker på at den viktigste samtidige kilden, de stenografiske referater fra Stortingets møter 9. april, tyder på at både storting og regjering må ha ment at Stortinget sluttet seg til det fullmaktsforslaget som Hambro fremsatte. E

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten