Bittert oppgjør. Beskyldningene fyker i flere retninger over det betente temaet etter at journalisten Peter Øvig Knudsen nylig fikk utgitt sin bok «Efter drabet» om de angivelig 400 likvideringer av tystere som skjedde i Danmark under krigen.

I et følelsesladet innlegg i Jyllands-Posten 15. 4. kaller overlege Jørgen Røjel boken «en spenningsroman» som er skrevet for å «profilere forfatteren». Røjel var medlem av gruppen Holger Danske, som sto for 200 av de offisielt 360 likvideringene. Han bruker ordet «tarvelig» om forfatterens metoder, og stiller seg dermed på linje med en rekke andre veteraner som har grepet til pennen etter at boken utkom. (Andre motstandsfolk angriper tidligere kamerater for å ha bidratt til boken).

Pressens anmeldere var enstemmige i sin ros av boken, der flere for første gang forteller om smertelig tvil under og etter krigen over å ha samarbeidet med kriminelle elementer som angivelig begynte å føre private korstog i motstandsbevegelsens navn i den politiløse tiden etter september 1944. Etter krigen ble de beskyttet mot ethvert tilløp til undersøkelser.

Mange av likvideringene var dypt tvilsomme, ifølge boken, der det vises ti at omfanget av likvideringer økte voldsomt mot slutten av krigen, med 100 likvideringer bare i den siste måneden før frigjøringen.

Røjel påpeker at perioden 5. - 9. april 1945 var blant krigens blodigste døgn for motstandsbevegelsen. 94 mennesker ble drept i København, og mellom 200 og 300 på landsbasis av desperate nazister.

Sammen med andre veteraner etterlyser han nåtidens manglende evne til å se likvideringene i sin historiske sammenheng; opptrappingen av konfrontasjonene etter at folkelig press hadde felt samarbeidsregjeringen i august 1943. Selvsagt måtte det skje feil.

Boken føyer seg inn i en rekke verk de siste årene som vil ta et oppgjør med «den store myten» om okkupasjonstiden; at danskene var helhjertet imot nazistene, men var tvunget samarbeidet med dem for å redde landet mot undergang. Nyere forskning viser at både politikere og næringsliv var langt mer samarbeidsvillige enn de i etterkrigstiden har villet vedgå, og at mye ble gjort i årene etter 1945 for å tåkelegge dette.

Så sent som ved 50-årsjubileet for frigjøringen i 1995 ble «den store myten» hyllet av hele det offisielle Danmark.

I en kronikk i Politiken 8. april, med utgangspunkt i sine egne krigsopplevelser «sett litt nedenfra», noterer forfatteren Klaus Rifbjerg (født 1931) at den mangeårige debatten om krigen i Danmark «nå er på sitt mest lidenskapelige» og at Øvig Knudsen med sin bok har «fått alle gode og onde ånder ut av skapene».

I en svarartikkel i samme avis 15. april håner motstandsveteranen Bent A. Koch Rifbjerg for «sitt sikre instinkt for hvilken vei vinden blåser for tiden». Mye kildemateriale om okkupasjonstiden er fortsatt båndlagt i flere tiår ennå, og mange diskusjoner gjenstår utvilsomt.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten