- Det var en god idé å få skolebarn engasjert i stoffet, sier historiker Guri Hjeltnes. Sammen med forfatter Randi Bratteli deltok hun i et faglig råd for prosjektet: - Men både Randi Bratteli og jeg meldte oss snart ut, jeg tror vi var på ett møte, det var alt, sier Hjeltnes: - Dessverre tok ikke Eidi hensyn til at vi ikke ønsket å ha noe med prosjektet å gjøre.

Så sent som i fjor ble hun oppringt av en tredjeperson som ønsket å vite om hun sto som faglig garantist for Eidis prosjekt. Hjeltnes sier at både hun og Randi Bratteli føler at Eidi har utnyttet dem.

Professor Tore Pryser ved Høgskolen på Lillehammer har imidlertid vært tilknyttet Eidis prosjekt frem til i dag, men avviser at han deltar i et faglig råd eller styre av prosjektet. - Jeg er en slags rådgiver, sier han: - Eidi ringer av og til, men han har ikke så lett for å høre på råd. Han spør gjerne først etter at han har sendt sakene fra seg, sier Pryser.

Pryser mener likevel at materialet som Eidi har samlet inn i forbindelse med okkupasjonsprosjektet, har en viss faglig verdi, men det kommer skjevt ut når Eidi prøver å tolke og analysere de rådata som er samlet inn.

- Inkompetanse

Andre historikere er mer knusende i sin dom: - Eidis virksomhet er basert på faglig inkompetanse og prosjektets historiskfaglige verdi er så lik null som mulig, sier Arnfinn Moland, direktør ved Hjemmefrontmuseet. Som eksempel nevner han at folk som står oppført som intervjuet under prosjektet, aldri er blitt intervjuet.

- Eidi har brukt oss og vi har strevd med å komme oss ut av hans omfavnelse. Til slutt måtte vi skrive et alvorlig brev til ham. Likevel kom han tilbake og skulle ha støtte til sitt prosjekt.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten