Nettselskaper må slette dataspor

Nettselskaper må slette dataspor

Datatilsynet pålegger alle internettleverandører å slette persondata etter tre uker. - En seier for personvernet, mener tilsynet. - En gavepakke til datakriminelle, frykter politiet.

Svensk registrering av norsk e-post

Dataopplysninger om 1,6 millioner norske nettbrukere skal nå slettes raskere. I utgangspunktet har Datatilsynet gitt pålegg til Tele2 og Lyse Tele etter to prinsippavgjørelser. Tilsynet gjør det imidlertid klart at dette kravet vil gjelde alle leverandører, for eksempel også Telenor, Canal Digital, NextGenTel og Get.

Pålegget er stikk i strid med EUs nye regler om datalagring, som pålegger selskapene å lagre opplysninger i minst seks måneder. I dag varierer lagringstiden fra et par dager til fire–fem måneder.

– I praksis er dette en styrking av personvernet til alle som bruker Internett. For den vanlige nordmann betyr det at han får større muligheter til et privatliv enn vi ser i dag, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet.

– Sletting av data etter bare tre uker innebærer en fundamental forskjell fra i dag. Dette vil få meget dramatiske følger for å oppklare straffesaker, sier assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas.

Politiet fortviler

Politiet mener Datatilsynets krav kan gjøre Norge til yndet tilfluktssted for datakriminelle.

– I vår digitale internettverden er det svært lett å krysse landegrenser. Det lille mindretallet kriminelle som begår straffbar virksomhet, vil prøve å legge virksomheten dit hvor de legger igjen færrest spor. Dersom data om IP-adresser bare blir lagret tre uker i Norge, men seks måneder i Danmark og Sverige, er det lett å tenke seg hvor de kriminelle vil gå. Norge kan bli dataverdenens svar på skatteparadiser som Liechtenstein. Når Norge sletter opplysninger raskere enn sine naboland og EU, så er det å be om å kanalisere uheldig virksomhet til Norge. Det er særdeles uheldig for Norges bidrag i det internasjonale samfunnet, sier Haukaas.

Kripos stiller seg undrende til at vedtaket kommer samtidig som Regjeringen vurderer EUs datalagringsdirektiv og personvernskommisjonens rapport er på høring.

– Tre uker er en svært overraskende kort frist, sier lederen av datakrimavdelingen i Kripos, Rune Fløisbonn.

Politiet peker på en rekke av de største krimsakene de siste årene hvor det var avgjørende at politiet fikk tilgang på dataopplysninger som var lagret i mer enn seks måneder:

* Nokas-saken

* Lommemannen-saken

* Orderud-saken

* Baneheia-saken

IP-adresse

Datatilsynets avgjørelse slår fast at internettleverandørene skal slette alle opplysninger som viser hvilke personer som står bak hver IP-adresse. Vedtaket er begrunnet i personopplysningslovens paragraf 28 om forbud mot lagring av unødvendige opplysninger.

Selskapene trenger opplysningene for å kunne sende ut faktura eller sørge for driften. Men innen tre uker må opplysningene slettes for alltid, slår Datatilsynet fast.

– Vi kan ikke akseptere en allmenn overvåking av hele befolkningen som bruker data. Datatilsynets kontroll har avdekket at flere selskaper har lagt seg på en praksis som er i konflikt med gjeldende rett. Politiet har en rekke fullmakter til å følge opp mistanke om kriminalitet uten at man behøver å overvåke alle databrukere, sier Aanonsen.

1800 politisaker

For å få ut dataopplysningene om personer, må politiet i dag gå til Post- og teletilsynet og innhente et fritak fra taushetsplikt for nettleverandøren. Dette skjedde i 1800 saker i fjor. –Et høyt tall, og det er en del arbeid forbundet med hver sak. Bransjen ønsker å ha et godt samarbeid med alle parter og tar Datatilsynets vedtak til etterretning. Dataene vil bli slettet raskere enn før, sier prosjektleder i IKT Norge, Torgeir Waterhouse.

Rødgrønn strid om EU-direktiv

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) kjemper mot EU-krav om seks måneders lagring av informasjon om nettbruk, e-post- og telefontrafikk.

Dersom EUs datalagringsdirektiv skal innføres i Norge, må telefon- og Internett-trafikk lagres i minst seks måneder. Saken skaper strid mellom de rødgrønne i Regjeringen.

– Det er litt ulike vurderinger ute og går. Justisdepartementet er opptatt av det politimessige. Vi er opptatt av personvernet og det telepolitiske, selv om det selvsagt også er viktig at politiet får gode verktøy mot organisert kriminalitet. Vi frykter en utvikling i retning av «storebror-ser-deg-samfunnet», sier statssekretær Guri Størvold (Sp) i Samferdselsdepartementet.

– Er dere i tidspress?

– Nei, vi er jo slett ikke alene med bekymringene våre. Det foregår en god del diskusjon internt i EU. Sverige er bare ett av flere EU-land som ennå ikke har implementert direktivet, sier Størvold.

I en EU-dom i februar ble det slått fast at datalagringsdirektivet er en del av EUs indre marked. EU-kommisjonens ambassadør i Norge, Percy Westerlund, sier til Aftenposten at direktivet «ganske klart er EØS-relevant». Men i regjeringskvartalet er man slett ikke like sikker på det.

– Først må vi avklare om direktivet er EØS-relevant. Deretter må vi ta stilling til om det i så fall er akseptabelt, sier statssekretær Størvold.

Siden EØS-avtalen så dagens lys i 1994, er tallet på direktiver og andre rettsakter fra EU kommet opp i mer enn 6000 – uten at Norge har reservert seg mot noen av dem.

– Jeg har ikke inntrykk av at samferdselsministeren har noe hastverk med å fremme en sak om datalagringen før stortingsvalget, sier Nei til EU-leder Heming Olaussen. Han prøver å samle «alle gode krefter» som ikke ønsker seg direktivet.

På Stortinget er SV, Venstre og Sp klart imot direktivet. Men skepsisen finnes også i flere andre partier, også blant EU-tilhengere i Høyre og Frp.