Potent plasma

Foto: Geir Amundsen 

Potent plasma

Panasonic TX-P42G10 kombinerer full-HD-oppløsning og formidabel bildekvalitet til en fornuftig pris.

Testet produkt:TX-P42G10E

Produsent:Panasonic

URL:www.panasonic.no

Pris og Garanti

• Veiledende pris: 13495 kr

	Pris   Brukervennlighet og design   Funksjoner   Billedkvalitet
	Sort- og kontrastnivået Fargegjengivelsen Gode bildejusteringsmuligheter

Mål

• Bredde: 102,9 cm
• Høyde: 70,4 cm
• Dybde: 10,6 cm
• Vekt: 25 kg

Skjerm

• Plasma
• Størrelse:42 tommer

Klar for HDTV(720p/1080i)

• Ja
• Klar for HDTV 1080p

Tuner integrert

• Ja

Tekst-tv

• Ja
• Antall sider:1500

Gode priser

NetonNet: 10.390

Har du funnet en bedre pris – tips oss

Fakta

Lars Follestad fra firmaet Edge er vår faste kalibreringsekspert.

Bildekvaliteten har vært det overordnede testkriteriet, være seg alt fra kontrast- og svartnivå til fargetemperatur og prosesserings-ferdigheter.

TV-ene blir matet med alt fra TV-signaler, via analoge komponent- og RGB-signaler, til høyoppløselige digitale og analoge bilder fra våre ulike signalkilder. Eksempelvis DVD, Blu-ray og HDTV-signaler.

Vi har også vurdert lydkvalitet, design og brukervennlighet.

Se også vår kjøpsguide: "Slik velger du riktig flatskjerm".

Se våre målinger:

Se våre målinger

Annonse

Mens stadig flere TV-produsenter velger å droppe plasmateknologien til fordel for LCD, satser Panasonic som verdens største plasmaprodusent stort på videre produktutvikling.

Nytt av året er den såkalte neoPDP-teknologien som blant annet skal sørge for økt lysutbytte og gi et bedre svart- og kontrastnivå.

TX-P42G10 er Panasonics rimeligste 42-tommer med neoPDP-panel. Og ja, her snakker vi også full-HD-oppløsning på 1920 x 1080 bildepunkter, og ikke XGA-oppløsning som på lillebror TX-P42X10

Men hva betyr neoPDP for den opplevde bildekvaliteten, og har Panasonic klart å nærme seg det grensesprengende svartnivået til Pioneers Kuro-modeller?

Design

Ved første øyekast er G10-modellen til forveksling lik den rimeligere X10-varianten. Pusser man brilleglassene, ser man at den lett buede dekorlisten under selve skjermen er har en lysere og mer aluminiumslignede finish.

Noget mer elevert kanskje? Uansett rene linjer som glir greit inn i de fleste bomiljøer, og selve byggkvaliteten er det lite å utsette på.

FOTO: PANASONIC

Noen superslank TV er dette imidlertid ikke. Er det en sylslank 42-tommer som står øverst på ønskelista, er det den nye G15- eller V-serien til Panasonic som gjelder.

Kun 2.5 centimeter tykke som de er, men også noen tusenlapper dyrere. Nærmere bestemt 16.990 kroner for TX-P42G15 og 18.990 for TX-P42V10.

FOTO: GEIR AMUNDSEN

Fjernkontrollen som følger med TX-P42G10 har i kjent Panasonic-stil store og lettleste betjeningsknapper, og ligger brukbart i hånden selv om plastikkfølelsen er udiskutabel.

Bakrgrunnsbelyste knapper kan du derimot se langt etter.

Pluss for god følsomhet takket være to IR-sendere. FOTO: GEIR AMUNDSEN

Funksjonalitet

TX-P42G10E er som på lillebror TX-P42X10 utsyrt med tre stykk HDMI-innganger, hvorav den ene sitter praktisk plassert på siden av kabinettet.

Her finner du også Common Interface-porten(CI) hvor programkortet til RiksTV settes inn. Kjekt for RiksTV kunder som ønsker et dekoderfritt liv i bakkenettet.

Programkortet settes inn i CA-modulen, som igjen settes i TV-ens CI-port. Stort enklere kan det ikke gjøres. Om man vil ha RiksTV da.

SD-kortleser med støtte for vising av høyoppløste AVCHD-videofiler er også på plass. Her er det med andre ord bare å putte SD-kortet fra HD-videokameraet rett i TV-en, og du kan enkelt manøvrere deg gjennom opptakene med TV-ens fjernkontroll. Riktig så brukervennlig.

Det er en smal sak å se AVCHD-videofiler fra SD-kortet.

TX-P42G10E har ikke mulighet for nettverksoppkobling via DLNA, ei heller mulighet for Internettilkobling og streaming av widgets (Viera Cast). Det må du opp på dyrere modeller for å få.

Brukervennlighet

Dette er på mange måter en enkel TV og forholde seg til. Skjermmenyen er oversiktelig og lettlest, om enn ikke akkurat veldige spenstige i formspråket.

Endelig har Panasonic åpnet for mer omfattende bildejusteringsmuligheter. Vi tenker da spesielt på muligheten for å sette hvitbalansen manuelt. Og ikke bare det, Panasonic har også åpnet for at man selv kan velge mellom fire ulike gammainnstillinger. Ekspertinnstillinger til glede for de som ønsker å fintilpasse TV-en til den enkelte videokilde og få maksimalt ut av bildekvaliteten. Men pass på, her kan du havne på feil jorde.

.

VieraLink er Panasonics variant på temaet komponentstyring via HDMI-tilkobling. NB! Krever at komponentene som kobles til er kompatible.

Bildekvalitet

NeoPDP og 600Hz skryter produsenten av. Hva så når bildekildene kobles til og TV-en skal vise hva den virkelig er god for?

Førstinntrykket er udelt positivt. Med film og TV-sendinger på plakaten, er det i kjent stil Panasonics kinomodus som fortsatt gjelder.

Kontrastsmellet i bildene er påtagelig og den rene og naturlige fargegjengivelsen likeså. Bildene er gjennomgående skarpe og det er lite støy å spore. Tydelig at den nye V-Real Pro 4 bildeprosessoren gjør et og annet rikgtig.

Svartnivået er klart vassere enn på den rimeligere X10-modellen, men det blir like fort klart at Panasonic fortsatt har et stykke frem til svartnivået Pioneers Kuro-modeller varter opp med, neoPDP, Panasonics Real Black Drive-system og Deep Black-filteret til tross.

NeoPDP-panelet er slik Panasonic påstår definitivt mer lyssterkt enn tidligere panelgenerasjoner. Det bidrar til økt kontrast, og gjør at du har mer lys og spa på med når dagslyset står inn i stua, alternativt kan redusere lysutbytte og strømforbruket når kinomørket senker seg i stua.

- Her skal du ha en rimelig vrien bildekilde før det er noe poeng i å ringe meg, utbryter vår faste kalibreringsekspert Lars Follestad, og sikter til hvordan TV-en leverer ut av esken.

Noe da også våre målinger bekrefter.

Ikke mye å si på fargetemeraturen her. 6495 kelvin og Delta E på 1lar seg høre.

Det vil si, fargetemperaturen er en tøddel varm, men her er det ikke mye å utsette på avviket opp gjennom gråtoneskalen, og tendensen til grønnstikk som vi opplevde på X10-en, er mindre her.

Fargetemperatur/hvitbalanse: O = før kallibrering, X = etter kallibrering.

Det minimale stikket som er, lar seg uansett langt på vei temme med de manuelle innstillingene for hvitbalanse.

600Hz

Men hva innebærer så egentlig 600Hz og Intelligent Frame Creation Pro(IFCP), som Panasonic gjør et så stort nummer av i markedsføringen av sine nye plasma-TV-er?

Kan det være at noen i markedsavdelingen til Panasonic har tatt for mye Møllers tran, eller snakker vi om interpolering på steroider, jfr. 100Hz/200Hz -teknologien stadig flere LCD-modeller skilter med?

Her gjelder det å skille snørr og barter.

For det første: Når Panasonic snakker om 600Hz, er det strengt tatt ikke snakk om interpolering og utregning av nye helbilder (frames) slik en 100Hz LCD-TV jobber for å redusere hakking ("judder") og bedre bildeskarpheten ved panoreringer og bevegelser, men om plasmapanelets responstid.

Poenget er at en plasmaskjerm rent teknisk fungerer helt annerledes enn en LCD-skjerm. Med 600Hz "sub field drive", siktes det snarere til hvor raskt plasmacellene tennes og slukkes.

Det betyr at med et 50Hz bildesignal, 50 bilder i sekundet, blir hver enkelt plasmacelle oppdatert 12 ganger per bilde (12 x 50Hz = 600Hz).

Jo raskere responstid, jo bedre bildeskarphet og mindre pikselkverning og følelse av etterslep.

Men, og det er her det begynner å bli litt vanskelig å holde tunga rett i munn, i følge Panasonic foretar man også en vektorbasert utregning, dvs. videoprosessoren analyserer og optimaliserer bevegelsene i hver at de 12 "underbildene"(sub frames) for å hindre at bildeskarpheten duses ut (motion blur), og øke den opplevde oppløsningen. Derav betegnelsen Intelligent Frame Creation Pro.

På de dyrere V10 og Z1-modellene har Panasonic i tillegg angivelig puttet inn en egen prosessor som interpolerer og regner seg frem til helt nye helbilder slik en 100Hz LCD TV gjør. Det fungerer også når TV-en mates med signaler med 24 bilder i sekundet, typisk 1080p/24 fra Blu-ray-spilleren. Smooth Movie kaller Panasonic denne funksjonen.

PS! Du kan i tillegg velge om skjermen skal kjøre med 50Hz eller 100Hz bildeoppdatering. Men da snakker vi altså om 100Hz i betydningen at de opprinelig 50 bildene vises to ganger, akkurat som på en god, gammel 100Hz bilderørs-TV.

Skarpe bilder

600Hz Intelligent Frame Creation Pro, interpolering og Hertz-orgie eller ei. Poenget er at TX-P42G10 leverer svært skarpe bilder og lite støy. Selv ved hurtige panoreringer og bevegelser er bildeskarpheten og opplevde oppøsningen høy, og det uten at man får den videolignende bildeestetikken en 100Hz LCD-TV fort får når den regner ut å legger til nye bilder.

På den annen side makter ikke TV-en å eliminere hakking og rykking på samme måte som en 100Hz for ikke å si en 200Hz LCD-TV.

Forskjellen på om Intelligent Frame Creation Pro er aktivert eller ikke, er dessuten minimal.

Kjapp responstid og god bildeskarphet gjør TV-en velegnet for spillbruk. En egen spillmodus øker sågar responstiden ytterligere. Selv om innbrenning har blitt et stadig mindre problem på plasmaskjermene, ville vi vært litt påpasselige når det gjelder spill med statiske grafikkelementer.

V-Real Pro 4-prosessoren utmerker seg med jevnt over gode prosesserringsferdigheter. Linejdoblingen er god, oppskalering av SD-signaler til full-HD-oppløsning fungerer godt, og det er lite støy i bildene. Skjermen gjør også en formidabel jobb når 1080p/24 film fra Blu-ray spilleren står på signalmenyen.

Lyskonformiteten og betraktningsvinkelen er nær sagt som vanlig meget god. Langt bedre enn de fleste LCD-TV-er kan drømme om

"Doble bilder"

Men de "doble bildene" vi kjenner fra tidligere modeller har ikke Panasonic klart å bli kvitt på årets modell. Et ikke veldig stort minus, men hvorfor leve med det når Pioneer beviselig har visst at man kan lage fantastiske plasmaskjermer uten?

Det formidable kontrastnivået sørger for å lokke frem masse detaljer i mørke scener. Panasonic gjør dessuten et nummer ut av at antallet graderinger i gråtoneskalen har økt fra PZ800-seriens 5120 graderinger til 6144 graderinger. Våre stresstester som tar for seg nettopp hvor god en TV-en er til å gjengi mest mulig finmaskede og usynelige graderinger, blir det derimot fort klart G10-en som forgjengeren har sine klare problemer.

Graderingene er ikke like sømløse som antallet påståtte graderinger skulle tilsi, og her brekker fra tid til annen litt opp.

Faktisk sliter G10-en tidvis mer enn lillebror X10 med sine på papiret "kun" 4096 graderinger (Panasonic har også lansert skjermer med 7160 trinns gardering). Her skjer det åpenbart noe når 8bit kildemateriale med 256 graderinger, eller nærmere bestemt 219 nivåer da digitale videosignaler jo definerer svart som 16 og hvit som 235, skal oppkonverteres til 6111 gradringer. Å lage vin av vann har som kjent aldri vært enkelt...

Lydkvalitet

Panasonic har tradisjonelt vartet opp god lyd på sine plasma-TV-er. I så måte sprenger ikke årets G10-modell noen grenser, og oppleves snarere som litt mer bassfattig og mutt i toppen enn fjorårets modeller. Greit nok, men ikke mer.

Oppsummering

Med TX-P42G10 har Panasonic har definitivt tatt et steg videre hva gjelder bildekvalitet. Svartnivået på NeoPDP skjermen er rekordbra for Panasonic å være, og bidrar sammen med et bedre lysutbytte til svært god kontrast og mye trøkk i fargene. Men helt i klasse med Pioneers Kuro-modeller er Panasonic fortsatt ikke. Til det mangler det en ennå litt på svartnivået.

Fargegjengivelsen er det fint lite å utsette på, og en egen bildemeny for justering av hvitbalanse gjør det mulig å skru seg helt i blink og tilpasse bildekildene perfekt til skjermen.

Vi lar oss dessuten imponere av de skarpe bildene denne TV-en varter opp med, selv når det går unna i svingene.

Står Internett-tilkobling, nettverk/DLNA, eller supertynt chassis på ønskelista må du derimot grave dypere i lommeboka for en av Panasonics mer påkostede 42-tommere.

Er du på jakt etter en potent 42-tommer i denne prisklassen så skylder du deg selv å ta en titt på Panasonic G10. En TV som har kontroll på det meste, og med et betraktningsvinkel LCD-konkurrentene kan se langt etter. Nok en solid 5-er fra verdens største plasma produsent.

Flere bilder (Klikk på bilde for å vise en større versjon)