Det blir mye seriøs krangling ektefeller mellom når vi endelig får fri. Og som alle vet så smitter jo en god krangel gjerne, så mørketallene over hvor mange som faktisk krangler i løpet av en sommer er sikkert enorme. Og unnskyld meg hvis jeg sa at det bare var ektefeller som kranglet.
Det er sikkert søsken og onkler og naboer også som hever stemmen og er stilige og urimelige i løpet av juli, men det er nå engang slik at dersom mor og far krangler så kan det føre med seg endringer i skilsmissestatistikken som kan få samfunnskonsekvenser. Skjønner?
Hva vi eller de krangler om? Vel, det er det vanlige: skal svigermor komme eller ikke, hvem skal vaske opp, hvem skal rydde, skal vi drikke mer eller enda mer, hvorfor røyter hunden, skal båten fortøyes slik eller slik og er det lurt at barna starter dagen med potetgull og kjeks.
Det som er dumt er at de fleste ferierende mennesker ønsker seg ro og fred og hygge i ferien. Vi vil ha lange dager med idyll og god stemning og sex og det hele. En gang leste jeg at det særlig var feriedag nr 7 som var kritisk. Da har alle «fått slappet av og hverdagen i ferien starter» var det jaggu en psykolog som sa. Og når hverdagen begynner, da begynner vi å gnisse og ergre oss for alvor. Hverdagen i ferien? Den var ny.
Det er ikke så lett å få presset all kranglingen inn i hverdagen. Men når ferien kommer, da får man god tid til å irritere seg kraftig over hverandre. Og det er rett og slett skikkelig sørgelige greier.
Det er nok av folk som er engasjert i å kartlegge dette med krangling. Så jeg skal foreslå en mulig løsning i stedet. Den vil nok bare virke for de aller modigste og de som er så opptatt av resultater at de sier at målet helliger midlet.
For altså: hvis det er slik at det krangles om oppvask og dotømming og farge på sommerduker og antall innkjøpte pølser, så finnes det en utvei. Hjemme hos oss på hytta har vi uten store samtaler eller diskusjoner innført en 50-talls arbeidsdeling. Husker dere 1950-tallet?
Ikke jeg heller, men jeg vet at det gikk mye i svart-hvitt, mor hadde skaut og sto på kjøkkenet, far hadde hatt og polerte bilen og verden var ikke så innviklet. Det velger jeg å tro hver gang vi pakker for å feriere på den fine hytta vår.
Så idet vi setter oss i bilen, blir det 1950 hva arbeidsdeling angår. Vi slutter å gjøre litt av alt og deler oppgavene i to. En gjør alt som er knyttet til «inne»: oppvask, matlaging, bordtørk, oppheng av vått badetøy, planlegging av matinnkjøp; de tingene der.
Den andre tar vannbæring, mord på maur og andre skadedyr, fjerning av flått, felling av trær, bæring av tunge ting, stell med hyttedo og tømming av tom grill. Barna deler vi på. Vi vil jo ikke legge oss ut med Jesper Juul heller.
Det er viktig ikke å begynne å rote. Den som tar oppvasken må ikke begynne å bære vann, og den som tømmer do må aldri begynne å planlegge meny til gjestene som kommer. Da blir det kaos og krangling. Garantert.
Delingen må være oversiktlig, forutsigbar og kontinuerlig og begge parter må oppvise stor respekt og beundring for den andres talenter og måte å løse oppgavene på. På dette vis vet alle hvor skapet skal stå og der står det sommeren gjennom. Jeg lover at kranglene i alle fall må finne nye veier om dere kjører denne linja. Den fungerer finfint her.
Om det er hun som tar det med doen eller oppheng av vått badetøy er opp til hver enkelt. Man kan jo starte med å sjekke hvem som har lyst til hva. Jeg har valgt den biten med det våte tøyet og trives bra med det.
Når vi kommer tilbake til byen gjør vi det moderne igjen og deler på oppgavene. Og da har vi det jo heldigvis så travelt at vi ikke får kranglet noe særlig om akkurat det med oppvasken og dermed krangler vi gjennomsnittlig mye mindre enn det vi kunne. Så: arbeidsdeling inspirert av 1950, altså.
Tipset er gratis, det er bare å prøve. God sommer.
