De har fliser av utrydningstruet stein i gangen og det står mange par sko der; her bor en aktiv familie. De er mye ute og de har mange sko og de er tørre alle sammen for de har en skoføner inniseg som durer nesten lydløst.
Vi er på besøk. Hos noen som nettopp har fått hytte og jeg er, skal kvelden vise, bakstreversk.
Vi ankommer fra hyttene våre, iført hytte-fleece fra topp til tå, bare avbrutt av noe i ruter.
Det er peis på kjøkkenet. På veggen henger en designpose der veden er oppi. Vi snakker litt om ved.
Vertinne ser flott ut i Kari Traa og Heldige Hansen og hun matcher nesten det utrolig stilige kjøkkenet. Her finns en hengekøye til bananer og mye er i stål og glass. Det er peis og kjølehjørne.
Og isbitmaskin på kjøleskapet.
Når vi har snakket litt mer inngående om ved og litt om hvor mye snø taket tåler tar vertskapet oss med på en omvisning i huset. Jeg mener hytta. Her er det vilt fikse løsninger overalt, skap der du ikke ville drømme om det og innfelte hyller og knaggrekker. Det er skjult elektrisk anlegg, store vinduer, pledd som fargemessig harmonerer med kaffekoppene og et par gamle skistaver fra Olav den Helliges tid henger smart på en vegg. Det er jevnt varmt overalt og de har peisestue med flatskjerm. Peisestue på en hytta altså.
I bilen på vei tilbake er det stille.
– Det var et flott hus, er det noen som endelig sier .
– Hytte, korrigerer vi andre automatisk i kor.
– Det lukta ikke noe på doen deres, slås det fast fra baksetet.
Jeg kjører litt fort og litt hissig hjem på mørke vinterveier.
Vel tilbake i egen hytte gransker jeg meg selv i speilet på vår langt fra luktfrie biodo. Den som ser tilbake på meg fra det ujevne og ganske dårlige speilet er et menneske som dypest sett mener at hytter skal være litt kalde. I alle fall et par steder. Og skal det ikke være kaldt skal det i det minste være litt ulik varme rundt omkring. Det skal lukte litt do og litt våte sko og det kan gjerne matche, men bare litt.
Speilbildet avslører et menneske som mener at en hytte skal inneholde ting som er litt stygge og rare, som er kommet til underveis og som har en fin historie. Hytta skal ikke være hus, hytte skal være annerledes!
Jeg nikker til meg selv i speilet og står frem og gir alle de ansiktsløse bakstreverske nostalgikere et ansikt:
Jeg heter Barbara og jeg elsker Gerhardsen-ånden og jeg liker at jeg ikke bruker sminke på hytta og jeg syns det er koselig å vaske opp på gammelmåten og jeg liker at det er litt tungvint og at ting tar tid og ja! Jeg syns bananhengekøye på hytta er en skandale.
Takk for oppmerksomheten.
