Det finnes virkelig mange lekre utedusjer har jeg lagt merke til. På bildene i hyttepornobladene ser det ut som de vokser ut av en gammel eik eller rett ut av gråfjellet. En gang tok jeg en lupe for å se om jeg så noen slanger eller skyggen av et pumpesystem. Noe som avslørte hva som skaffer vannet til disse kunstinstallasjonene, men jeg klarte jaggu ikke å få øye på noe. Jaja. Det ser i alle fall utrolig flott ut. Og innbydende.
Min dusj fungerer etter et styrtprinsipp. Man løfter dunken over hodet og heller vann i en eller flere lange kaskader ned over seg selv. Vannbeholderen kan være tung og da ser man ikke smart ut. Innimellom såper man og ved neste vannavgang forsøker man å få såpen av samtidig som man heller. Det krever litt øvelse, og mye vilje. Men etterpå er man herlig forfrisket og nydusjet. Jeg tror mange vil nikke gjenkjennende. Dette er Gerhardsen-dusjen på sitt beste. Enkel. Ujålete. Litt upraktisk og ganske tidkrevende. Nuvel.
Tilbake til hyttepornoen et øyeblikk; på bildene ved siden av de lekre utedusjene ligger det alltid tykke, tykke håndklær og et par runde steiner og en biologisk riktig såpe. Det kan min Imsdalsdusj også klare, så jeg finner frem noen håndklær og legger en stein oppå og så setter jeg en dusjsåpe ved siden av. Den er like biologisk nedbrytbar som et vaffeljern, men det får gå. Jeg gleder meg til å dusje.
Så går timene mens jeg venter på ettermiddag. Det er flere som forsøker å stikke av med vannet i løpet av dagen, men jeg er beinhard og sier at det er mitt dusjevann; mitt, mitt og bare mitt! Yngste datter lager et fint skilt der det står «mamas spa». Noen stikker av med steinen.
Kvart på stikker jeg en finger i vannet. Det er for varmt! Sola er fantastisk! Jeg fyller på med litt kaldt og så ringer telefonen. Det er min mor. Hun snakker aldri kortere en 45 minutter når hun ringer. I tillegg er mobildekningen litt dårlig, så jeg må stå ytterst på verandaen vendt mot nord hvis jeg skal høre alt hun sier. Nå er ikke det strengt tatt nødvendig, men hvis jeg går litt rundt faller hun i tillegg ut, og jeg må ringe henne opp igjen. Jeg går litt rundt. Så forteller at jeg skal ta en dusj. Utedusj er deilig, sier vi til hverandre.
Vannet er jammen blitt lunkent og det blåser opp litt også. Det var unødvendig, så jeg bestemmer meg for å unne meg litt ekstra og varme opp litt mer vann. Jeg skrur på gassen. Den har barnesikring så du må holde bryteren inne i 45 sek ellers blir det ikke noe gass på deg. Jeg blir avbrutt av noen som trenger plaster og behov for fredsmegling i søskenflokken. Det er sammenheng mellom de to avbrytelsene for øvrig.
I alle fall; der er kjelen på ovnen og så kommer hyttenaboen med ny valp. Den er over middels søt og vi må ta et glass vin mens vi ser på at den ramler rundt. Jeg glemmer vannet som koker stille og rolig bort. Så en tur ned til brønnen og fylle på nytt. Så lager jeg kvelds. Vi kan spise ute. Det surrer noen fluer og et par mygg i lav sol. Mat smaker godt ute. Varmekilden er på vei ned mot horisonten og det blåser litt mer nå. Vannet koker. Jeg glemmer at jeg skal bruke det til dusjen og begynner å vaske opp.
Litt senere står jeg på soverommet. Det er en typisk norsk sommernatt; kaldt, litt blåsete og med mye lyd fra skogen. Fra vinduet kan jeg se Imsdaldunkene. De ser nesten litt fornærmet ut i mørket, men det kan være noe jeg innbiller meg.
Jeg prøver igjen i morgen. Dette er easy-living på norsk. Godt at jeg har tatt ut fire uker ferie i år.
