Jeg har koselige strikkeklær på meg og jeg krøller. Og klør siden peisen er satt på kremeringsstyrke og det i sannhet er ganske varmt her jeg sitter. De andre er ute - jeg hører stemmene deres.
Det hadde vært stille her om de ikke hadde vært der ute og hatt det gøy, men jeg får prøve å finne roen likevel.
Jeg er en moderne hyttekvinne og det hører med til oppgaven å krølle seg sammen i en god stol og drikke te av en giga keramikkopp som er lilla og gul og som er vond å holde i og vond å drikke av. Men teen er god.
Kaffe også er godt, men det er te vi drikker. Kakao er også nam. Nok av det.
Jeg merker at den ene foten min sovner og prøver så godt jeg kan å ignorere krampen i den andre. Jeg søker ro og indre refleksjon. Jeg har sett andre få det til og jeg ønsker meg evnen.
Det anbefales av samlivsterapeuter, coacher og et fjell av kvinnemagasiner og er svar på litt av hvert av tidsklemmer og stress og mangel på alenetid og jeg tenkte at det var forsøket verd. Det har vært et langt år og jeg er egentlig ganske sliten selv om jeg først og fremst er varm akkurat nå.
Jeg lurer på om Gerd Liv Valla sitter sånn noen gang? Og hun sjefredaktøren i Dagbladet? Krøller hun seg noe særlig, og Siv jensen? Og Eva Joly? Krøller Åse Klevland seg sammen mon tro i godstolen? Tenk om det akkurat nå er hundrevis av tenksomme kvinner som stirrer inn i peiser over hele landet og langsomt fører en tekopp til munnen og reflekterer og koser seg helt på likt?
Jeg bøyer meg frem med knekk i hoften og setter koppen ned på gulvet. Fra en slik interessant stilling kan jeg se under sofaen der borte og der var det jaggu mye støv. Og noe annet som ligger inne ved veggen. Jøss - er det en hundrelapp eller hva? Det er litt matrester der også. Jeg heiser meg opp igjen og må flytte på beina som har sovnet.
Det er viktig å ha alenetid og refleksjon.
Men det er krevende å være kvinne som krøller seg sammen og sitter stille i en stol. Det er sikkert ikke så mange som vet det. Dette er vel tanker som kvalifiserer til refleksjon?
Men så er det liksom ikke mer å tenke på, så jeg tenker på noe annet og det er at jeg må reise meg opp og i det minste hente en bok - og når jeg først er oppe så ser jeg litt ut av vinduet og vinker til noen ute og så åpner jeg en skapdør og kikker litt på alt vi har av mat og så spiser jeg en gammel pastill som ligger der og akkurat da jeg har spist pastillen ser jeg at det var en død flue nede i den pastillesken og så reflekterer jeg over hva som hadde skjedd hvis jeg hadde spist den isteden.
Det smeller i peisen og stolen gir lyd fra seg uten meg.
