Jeg registrerer at hyttebegrepet bærer med seg andre indre bilder nå enn før. Det ble ekstra klart da en utenlandsk venn, som jobber med å lære seg norsk, spurte hva forskjellen på et sommersted og hus egentlig var, hva en koie er i forhold til en hytte. Og er fritidsbolig noe helt tredje kanskje?
Med tyverialarm, gasspeis og varmekabler i badstua er jo ikke hytte hva det engang var. Sånn er det, utviklingen løper fort, og tar oss igjen også på hytta. Det viktigste er vel at vi også i 2009 nikoser oss med den hytta vi har, enten den har parafinlampe eller ei.
Likevel er det et par ting fremskrittet har gitt oss som jeg tror det er viktig at vi er på vakt mot. Ja, her gjelder det rett og slett å holde et våkent øye med utviklingen, og vite når nok er nok, og føtter skal settes ned.
Dersom vår lokale jordbærdealer installerer kortleser i den mobile treveggs-butikken med blikktak som kommer opp i starten av juni, blir jeg urolig. Kanskje gretten.
Og hvis vaffelutsalget på stranda plutselig rigger seg til med elektronisk køsystem med digitale tall og ringelyder når du rykker frem i køen sier jeg stopp en hal. Nei, stopp en hel faktisk.
Jeg tenker også at ideen om muzak i busskuret der jeg venter på morgentransport de ukene i året jeg pendler, er upassende.
Og mens jeg er i gang: Neitakk til en bærblogg med nytt fra de beste bærstedene og sms når tytte-, blå- og bringebær er på sitt beste. Det går helt fint uten overvåkningskamera i maisåkeren som tilbyr selvplukk i august. Og elektronisk sikring av vedkubbene i boden hos naboen er intet mindre enn krenkende.
Hvis vi kan unngå dette også i?året som kommer, tror jeg mye er gjort. Og tro nå ikke at vi er imot utvikling og fremskritt der jeg hytter. Tvert imot. Vi jobber med en egen gps-tjeneste mellom den svært lokale puben og to eller tre sentrale hytter. Men ut over det; la det bli som det er.
Ett år til.
