-
FOTO: FOTO: TOM A. KOLSTAD
Lae fnyser av markalov
Mens alle er enige i formålet om å verne Marka, kan det se ut til at stadig færre vil ha den nye loven.
AV: stein erik kirkebøen
Byrådsleder Erling Lae (H) karakteriserer den som et makkverk. Marka må vernes gjennom bruk, ikke ved hermetisering.
Oslos byrådsleder har en enkel forklaring på at så mange går imot noe de egentlig vil ha: –Det er fordi Erik Solheim har lagt frem et makkverk av en lov.
Forvaltet fornuftig.
Lae er skeptisk til at ansvaret for å verne Marka med den foreslåtte loven flyttes fra kommunene over til departementet.
– Jeg kan ikke se at vi har gjort noe i vår forvaltning av Marka som skulle tilsi at ansvaret fratas oss. Jeg tror ikke det er tilfellet i de 18 andre kommunene heller. Vi har vist at vi kan ta vare på Marka på en fornuftig måte, sier Lae.
Det som gjør ham mest fortørnet, er at arbeidet har skjedd over hodet på alle berørte.
– Da arbeidet startet, lovet regjeringens representanter at de 19 kommunene skulle trekkes med i arbeidet med ny markalov. Siden hørte vi ikke et ord før forslaget forelå. Vi har vært utsatt for et usedvanlig arrogant lovarbeid og hvor man overhodet ikke har hørt på de involverte parter. Mitt inntrykk er at den eneste parten som er hørt, er Naturvernforbundet.
– Ja, er ikke det viktig?
– Jo, men det representerer kun én sektor. En markalov berører flere, som turgåere, skiløpere, syklister, jord- og skogbruksinteressene, de som bor innenfor mark agrensen, idretten og selvfølgelig alle de 19 berørte kommunene. Departementet har rett og slett ikke giddet å snakke med oss, fnyser Lae.
Han trekker frem Wyllerløypa og Tryvann vinterpark som ett eksempel på hvilke problemer loven fører med seg. Wyllerløypa ligger i Sørkedalen – et landbruk- og bygdemiljø som Lae frykter vil gro igjen på grunn av restriksjonene i den foreslåtte markalov.
I alpinanlegget er det planlagt utbygginger for mer enn hundre millioner kroner. De er godkjente av bystyret i Oslo som også har bevilget 35 millioner til anlegget. – Utvidelsen av alpinanlegget er blitt utsatt i ett år i påvente av lovarbeidet. Nå er det helt uvisst om departementet vil gi tillatelse til utbyggingen kommunen har vedtatt for lenge siden, sier Lae.
Han mener at loven her virker mot sitt formål. Etter å ha lest Solheims uttalelser i Aftenposten lurer han på om miljøvernministeren har lest sin egen lov. Loven legger opp til en detaljregulering som kan hindre nye skiløyper, vedlikehold av bygg og true Sørkedalen og Maridalen som bygdesamfunn og landbruksmiljø. Konsekvensene vil bli mer dramatiske enn Solheim gir uttrykk for.
– Jeg håper Stortinget sender loven tilbake til departementet med beskjed om at det lager et nytt forslag basert på et samspill med vertskommuner og Markas brukergrupper, sier Lae.
For og imot Solheim.
Lae får støtte av Line Henriette Holter Hjemdal, som er KrFs representant i Energi- og miljøkomiteen. –Vi vil ha en markalov som gavner Marka. Det gjør ikke den som nå er foreslått, det er altfor mange brukergrupper den ikke tar hensyn til. Hun føler seg ikke ensom i sin motstand. –Nei, på komiteens offisielle høring møtte 28 organisasjoner. Bare to av dem var for loven slik den foreligger, sier Holter Hjemdal.
De fem store markaorganiasjoner i Oslo og Akershus har gått ut med støtte til Erik Solheims omstridte forslag til ny markalov. Selv om de hver for seg ser «enkelte mindre tilfredsstillende sider», er de kommet til at de vil be Stortinget å vedta loven. Organisasjonene er DNT, Skiforeningen, Østmarkas Venner, Naturvernforbuet og Friluftsrådet.


Kommentarer