Miljøriktig og billig varme

Det norske folk har for alvor fått øynene opp for hvilke underverker varmepumper kan gjøre for strømregningen. Og det er ikke uten grunn at interessen er så stor: Beregninger viser at du kan spare store beløp, og de miljøbevisste kan dessuten glede seg over at det reduserte strømforbruket bidrar til reduserte utslipp. Varmepumpe klassifiseres derfor som en fornybar energiteknologi.

Systemet gir en varmeproduksjon som kan være det mangedobbelte av det man putter inn i form av elektrisk kraft. I Norge (og Norden) ligger forholdene særlig godt til rette pga. relativt billig elektrisk energi, rikelige og gunstige varmekilder (bl.a. sjøvann og grunnvarme) og lang fyringssesong med moderate utetemperaturer.

Varmepumpe er en maskin som henter varme fra et lavere temperaturnivå, og leverer høyere temperatur ved forbruk av mer høyverdig energi, i realiteten elektrisk kraft. Teknikken som brukes i de ulike systemene er neppe noe den gjennomsnittlige hytteeier har behov for å fordype seg i, annet enn at det er god økonomi.

Luft/luft varmepumpe

Uteluft er den mest brukte varmekilden i varmepumper solgt i Norge. Små enheter, som blir stadig mer effektive og biligere, kan lett etterinstalleres og kan i mange tilfeller halvere strømforbruket.

Uteluft har den fordelen at den er lett tilgjengelig og billig. Uteluft har derimot store temperaturvariasjoner over fyringssesongen. På de kaldeste dagene når man har behov for mest varme i huset, er det også minst varme å hente fra utelufta.

Effekten av en luft-luft-varmepumpe synker med hvor kaldt det er ute. Noen modeller fungerer helt ned mot minus 20°C - nye modeller bedre enn gamle. På ekstra kalde dager bør du ha en oppvarmingskilde i tillegg, for eksempel vedovn eller elektrisk ovn.

På steder med høy årsmiddeltemperatur, som ved kysten, kan det derimot være ekstra fordelaktig å bruke luft-luft-varmepumpe. En generell regel er at jo lengre fyringssesong du har, dess mer gunstig er en luft-luft-varmepumpe.

En luft-til-luft varmepumpe henter varme fra uteluften, og avgir varme ved å sirkulere inneluften gjennom innedelen av varmepumpen. Slike varmepumper har en innedel med en vifte som sirkulerer luften gjennom en varmeveksler. Det har ikke gått leverandørene hus forbi at dette også er en effektiv luftrenser. Mange pumper leveres med mekaniske og elektrostatiske filtre som fanger opp ørsmå støvpartikler.

En annen fordel er at luften settes i bevegelse, slik at varmen fordeler seg i huset og at den varmeste luften ikke samler seg under taket og den kalde langs gulvet. Prisen på luftvarmepumpe inkludert installasjon kan variere vesentlig. Gode luftvarmepumper koster normalt fra 15.000 kroner, inkludert montering. Levetiden vil normalt være 10-15 år. Modeller som har tidsstyring med temperaturkontroll gir lavere strømforbruk enn de som bare har termostat.

Luft-luft-varmepumpen kan lage en del støy både ute og inne, og hvis innedelen plasseres modt i stua er det ikke til å unngå at den avgir et visst sus. En annen kuriositet med luft/luft-varmepumper er muligheten til å kjøre den som luftkjøler når det trengs - selv om det nok er marginalt interessant for hytteeiere.

Luft/vann varmepumpe

En luft-til-vann varmepumpe henter varme fra uteluften og avgir varmen inne via vannbåren gulvvarme eller radiator. Fordelen med vannbårent distribusjonssystem er bedre varmedistribusjon og jevnere temperatur.

Prisen på luft/vann-varmepumpe inkludert installasjon kan variere vesentlig. Dette blir et komplett anlegg for varme-/ventilasjon med varme, varmtvann, ventilasjon og gjenvinning til en hyggeligere pris enn berg-, jord- og sjøvarme, men er fortsatt langt dyrere enn luft-luft. Levetiden er opptil 15 år.

Jordvarmepumpe

En jordvarmepumpe utnytter den lagrede solenergien i bakken, og avgir varmen inne i boligen med et vannbårent distribusjonssystem. En slange som er mellom 150 og 400 meter graves ned på ca. 1 meter dypde.

Et stykke ned i jorda er temperaturen stabil på ca 4°C. Ved å grave ned slynger av rør over et større område, hentes varmen opp. I tilfeller hvor en tomt likevel skal fylles opp, kan dette kombineres med å legge ut rørslyngen uten ekstra kostnader. Jordvarmepumper egner seg nøvendigvis best for hytter som har store tilgjengelige arealer å legge rørslynger i.

Bergvarmevarmepumpe

En bergvarmepumpe henter varme fra grunnfjellet og avgir denne med et vannbårent distribusjonssystem. Et borehull har normalt en dypde på 60 - 200 meter avhengig av energibehov. Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året.

I kystområdene i sør holder fjellet ca 7°C og på Finnmarksvidda holder fjellet ca 2°C hele året. Ved å bore ett eller flere hull 80-150 meter ned i fjellet kan en bergvarmepumpe hente varmen opp.

Sjøvannsvarmepumpe

Minimumstemperaturen ved kysten er sjelden lavere enn 5°C og temperaturvariasjonene lave, spesielt ved 30-40 meters dyp hvor det er aktuelt å hente sjøvann fra. På et visst dyp holder vann en stabil temperatur på ca 4°C gjennom hele året.

Når forholdene ligger til rette for det, kan dette være en rimeligere løsning enn både jord- og bergvarmepumpe. Tilgangen er dessuten tilnærmet ubegrenset. Å benytte sjøvann som varmekilde innebærer en mer kostbar investering enn å benytte luft, men innebærer ofte en bedre totaløkonomi ettersom ytelsen til varmepumpa øker betraktelig.

Grunnvannsvarmepumpe

Med grunnvarme menes varme som er lagret i grunnen, enten i berg eller i grunnvann. Under 10 meter er temperaturen tilnærmet lik gjennomsnitsstemperaturen på overflaten, og variasjonene lik null. Et normalt borehull ligger mellom 100 til 200 meter.

Avtrekksvarmepumpe

En avtrekksvarmepumpe henter varme fra ventilasjonsluft som trekkes ut fra våtrom og kjøkken. Denne varmen kan benyttes til forvarming av tilluft og oppvarming av tappevann. Dette blir et komplett varme-/ventilasjonssystem med varme, varmtvann, ventilasjon og gjenvinning, men fordrer at bygget har installert et ventilasjonssystem.

Varmepumper i Norge

Den eldste varmepumpen en kjenner i en norsk bolig, er fra 1978. I 1990-årene ble det installert om lag 1000 i året, mens det i 2006 ble satt inn 78 532. I alt er det per juni 2008 installert varmepumper i 300.000 norske boliger.

• www.enova.no
• www.energimyndigheten.se
• www.novap.no
• www.wikipedia.no
• www.snl.no