Mur på skjeve

For 30 år siden eller så fastslo kraftkomikeren og ordsjongløren Øystein Sunde at det var så bratt i Norge at det var vondt å spise speilegg og dessuten spiseplikt på Briskebytrikken.

Han har helt rett. Det er bratt i Norge. Derfor burde nordmenn vært eksperter på bygge forstøtningsmurer. Vi er ikke det. De ramler ned hele tiden.

"Fort og gæli"

Vi er et ivrig folkeslag vi nordmenn. Når vi bygger noe skal det helst skje litt "fort og gæli". I hagen går det ikke sjeldent litt fortere, og ender derfor også ganske galt.

Det er ikke så rart. Vi har en kort og hektisk hagesesong og de fleste av oss higer etter å ta livet raskest mulig med ro der ute. Det blir ikke mye fred i sjelen av å se muren du bygde i fjor ramle omkull i år.

På skrå

Feilen som går igjen nesten over alt, er at muren settes nærmest rett opp og ned 90 grader mot bakken. En slik mur står egentlig akkurat på vippen til å lene seg framover, og det ender den med.

Det spiller ingen rolle om forstøtningsmuren stables tørt uten betong med blokker av natur- eller betongstein, mures fast i hverandre eller limes mot Lecablokker eller mot plasstøpt betong. Står muren 90 grader på bakken, faller den.

En forstøtningsmur som lener seg bakover 8-10 grader, står ikke på vippen. Den hviler seg på terrenget bak og vil bli stående. Den enkleste måten å bygge en varig forstøtningsmur på, er ved bruk av ensidig forskalling. Det er langt fra vanskelig og dessuten ganske billig.

Grunnarbeid

Akkurat som alle andre faste konstruksjoner i hagen, må selv den laveste forstøtningsmur stå på fast grunn. Har du ikke fjell, kreves et minst 0,5 m dypt fundament av drenerende grus. Grusfundamentet bør være minst tre ganger så bredt som muren er tykk. Når du har gravd deg sliten og dypt nok og trillet grusmassene på plass, støper du en 6-7 cm tykk såle av armert betong.

Sålen bør være like bred som grusfundamentet. Muren bør stå omlag 1/3 fra framkanten av sålen. Stikk gjerne 12 mm armeringsjern gjennom sålen før den herder. Jernene bør stå 7-8 cm bakenfor den kommende murens bakside. Jernene er gode å ha som støtte for den kommende ensidige forskallingen av forskallingsplater.

Ensidig

Når sålen er herdet, bøyer du de oppstikkende armeringsjernene bakover så de får 8-10 graders helling inn mot terreng. Legg gjerne ned et 50 mm perforert drensrør oppå sålen så du får drenert vekk vann som vil sige ned på baksiden av muren når den står ferdig. Så lener du forskallingsplater til jernene og setter i gang med murarbeidet.

Det første skiftet stein setter du rett på sålen, og fyller bakstøp mellom steinene og forskallingslemmene. Så setter du neste skift stein, fyller betong bak og fortsetter til du når den høyden på muren du skal ha. Jeg trives med å legge inn armeringsjern i murens lengderetning for hvert annet skift. Du har ikke lov til å bygge over en meter høy forstøtning om muren vender ut mot annen manns eiendom.

Etter at bakstøpet er herdet, fjerner du forskallingslemmene, klipper til grunnmursplast og setter den bak støpet, fyller opp med drenerende grusmasser til omtrent 3/4 av murens høyde og jord på toppen. Og ferdig med det. For alltid.