Vi tytes ørene fulle av hvilke fordeler man har med firehjulsdrift. Av hvor lett man kommer seg frem, og hvor bra det er for bilens kjøreegenskaper.

Det mange ikke forteller deg er at den firehjulstrekkeren du så stolt har kjøpt primært oppfører seg som en forhjulsdrevet bil.

Lavere forbruk

Likevel er det ikke noen grunn til å la tårene strømme. Forhjulsdriften gir deg nemlig også fordeler.

Ikke minst hva gjelder drivstofforbruk, som er lavere fordi man ikke bruker energi på å drive bakhjulene når det ikke trengs.

Typisk finner du dette systemet på de mindre SUVene, som for eksempel Honda CR-V og Toyota RAV4. Enkelte har også innsjaltbare systemer hvor man har muligheten til å kjøre med ren forhjulsdrift eller man kan sette systemet i "Auto", hvor bilen selv regulerer når firehjulsdriften skal kobles inn. Både den nye Mitsubishi Outlander og Nissans nye Qashqai har slike systemer.

Typisk for disse systemene er at bakhjulene kobles inn når bilens elektronikk merker at det oppstår en hastighetsforskjell mellom for- og bakaksel. Noen systemer fungerer også rent mekanisk, ved hjelp av oljepumper eller viskositetsklutsjer.

Felles for de alle er at man snakker om en firehjulsdrift som i aller første rekke kun gir bedret fremkommelighet når du trenger det. De kan spare deg for å bli stående fast i en bakke, eller når du skal over brøytekanten om morgenen.

- Hva gjelder kjøreegenskaper gir ikke slike systemer de store fordelene. Ved vanlig kjøring gjennom en sving oppfører bilen seg som en ren forhjulstrekker, og man oppnår ikke fordelen man har med permanente systemer.

- I tillegg kan du oppleve at du blir stående å spinne dersom ett hjul for eksempel henger i luften, sier teknisk konsulent Dag Edvardsen i Norges Automobilforbund.

Slike systemet er med andre ord ikke beregnet for terrengkjøring, selv om bilene som er utstyrt med dem ofte ser ut som terrengbiler.

Bedrer kjøreegenskapene

- Med et permanent system har du firehjulsdrift hele tiden, og på slike systemer får du bedre stabilitet ved svingkjøring og ikke minst når du skal skifte fil på en vei hvor det ligger snø mellom kjørefeltene, sier Edvardsen.

- Ulempen er høyere drivstofforbruk og at systemene er langt mer avanserte, sier han.

Typiske eksempler på biler med permanent firehjulsdrift er Audi, BMW og Subaru. Også innenfor disse systemene finnes det variasjoner, og de mest avanserte har muligheten til å fordele kreftene mellom for- og bakaksel etter behov, mens mange har en fast fordeling av kreftene på 50:50 mellom de ulike akslene.

- På biler med permanent firehjulsdrift er det svært viktig å være klar over at man ikke kan bytte to og to dekk. Skal man skifte dekk, må man skifte alle. Der er nemlig svært viktig å ha samme rulleomkrets på for- og bakaksel, hvis ikke risikerer man å ødelegge differensialen. Det samme gjelder dersom bilen taues. Å taue en slik bil hvor den ene akselen ikke roterer med vil ødelegge systemet, sier Edvardsen.

Mest for terrenget

Den siste hovedgruppen av firehjulsdriftssystemer er de tradisjonelle innsjaltbare med differensialsperrer.

I all hovedsak finner man disse på rene terrengbiler, og de er laget for å bedre bilens fremkommelighet ved terrengkjøring. På disse systemene kobler man inn firehjulsdriften ved behov, og man har sperrer på bilens differensialer som man kan koble inn ved behov. I tillegg har slike systemer ofte også en lavserie som gir bilen økt kraft ved kjøring i vanskelig terreng.

Selv om firehjulsdrift gir deg enkelte fordeler, ikke minst hva fremkommelighet angår, må man som bilfører ta hensyn til fordelene. I mange tilfeller kan firehjulsdrift gi en falsk trygghet fordi man ikke like godt merker at det er glatt.

- Når du kjører opp en bakke med firehjulstrekk er det viktig å huske på at du også skal ned igjen, sier Edvardsen.

Å kjøre seg fast med en firehjulstrekker er heller ikke så lurt.

- Da blir du stående, sier Edvardsen.