Slik behandler du skiferen

Slik lager du skifergulv

Jeg hadde utrolig flaks i min faglige oppvekst som anleggsgartner. Blant lærermestrene mine fantes, og til dels fortsatt finnes, noen av landets udiskutabelt beste fagarbeidere innen deres felt. Slike skader deg for livet. Jeg ble steingal.

Steinlærer Ivar Bjørnerem er en slik kraftskadegjører. Selv om han for lengst har passert 60, hugger han fortsatt skifergulv. Det er blitt mange tusen kvadratmeter gjennom årene. Jeg passerte kanskje tusen før kroppen sa nok. Jeg er fra naturens side neppe skapt for faget.

Skiferhugger

Det er snart tjuefem år siden jeg gikk i læra hos ham. Fortsatt klinger stemmen hans i hodet mitt når jeg hugger. Når skiferplatene knekker der de ikke skal, biter jeg irritasjonen i meg.

Det er aldri steinens skyld at den knekker. Det er du som ikke forsto hva den kunne, og tvang mer ut av den enn den orket, hører jeg Ivar si. Med åra og milliarder av slag med slager og meisler glemmer du hvorfor du gjør det du gjør. Det går automatikk i jobben. Derfor føles det godt å prøve å formulere skiferhoggefaget med ord:

Les hvordan du lager en forstøtningsmur - som ikke er skjev

Skjære eller hugge?

En vinkelsliper koster en knapp dagslønn og diamantbladene en knapp timelønn. Det går oftest fortere å skjære enn å hugge. Skjærer du, slagbelastes ikke skiferen og sprekker ikke så lett.

Du får utnyttet mer av steinene og får mer gulv for pengene. Jeg tror på kombinasjonsløsninger. Skjær når det passer, men hugg når du kan. I mange tilfeller går det raskere å hugge om du kan det.

Valg av skifer

Norge er stappfullt av fjell. En kan derfor undre seg over at det ikke finnes hundretalls skiferbrudd i Norge. Det er imidlertid kostnadskrevende å drifte skiferbrudd i Norge.

En lang rekke land leverer skifere i alle mulige farger og fasonger. Selv har jeg lagt indonesisk, svart skifer innendørs. Den ligner til forveksling norsk Otta-skifer.

Selv om jeg måtte frasortere omlag 10 % av de ferdig skårete 30x30 cm flisene, ble prisen langt under tredjeparten av norsk vare. Til utendørs bruk ville jeg vært mer varsom med skifer fra fjerne himmelstrøk. Jeg aner ikke om de holder i frost. All norsk skifer gjør det.

Norsk skifer

Tre norske brudd skiller seg ut, nemlig Otta, Alta og Oppdal. Alle leverer skifer i ulike formater og tykkelser avhengig av bruk: Naturskifer i tre ulike størrelsesgrupperinger (maxi, midi, mini) for selvhugging, ferdigprodukter i ulike standardbredder og -lengder, og ikke minst tykkelser.

6-8 cm tykk kjøresterk skifer er et utrolig vakkert og altfor sjeldent materialvalg i oppkjørsler. Slike steintykkelser er bortkastede penger om du bare skal gå på dem.

Med sine svarte og rustbrune farger skiller Otta-skifer seg svært fra Alta og Oppdal. Otta-skiferen er geologisk sett egentlig en fyllit, og ikke kvartsitt som de øvrige to. Otta fortoner seg som noe sprøere og mer lagdelt, og krever derfor særegne huggeteknikker. De fleste skjærer derfor Otta-skifer.

Alta-skifer er grålig og gjerne med et uvanlig vakkert, grønt fargespill når steinen er våt. Den framstår som kvartsrik, hard og sprø og derfor krevende å forme. Alta leveres derfor også gjerne skåret i ulike standardbredder og brukes mye som taktekkestein i tynn standardflis.

Oppdal-skifer er gjerne grå med et blålig skjær og den suverent enkleste å hogge for nybegynnere. I mitt valg av utendørsskifer heller jeg alltid til Oppdal.

Stort eller smått?

For selvhogging står du overfor to valg: Med smått brudd blir hver enkelt stein enkel å flytte på, men det blir veldig mange flere steiner å hugge per m2. Slikt tar tid, særlig om du har mye erfaring.

Med store brudd sliter du nesten ryggen av deg, men siden en enkelt ferdighugget helle kanskje dekker mer enn en halv kvadratmeter, produserer du utrolig mye mer gulv per time enn med småbrudd. Jeg velger alltid stort brudd i skifertykkelse 15-25 mm. Platene er tunge som juling, ryggen brøler protester, men jeg holder ut.

Skifergulv med store plater blir flottere enn knøttstein. De store platene holder ofte også bedre kvalitet, har færre sprekker, ofte slettere overflater og ligger mer stabilt. Blir platene for uhåndterlig store, deler jeg dem i to.

Hugge- og skjæreredskaper

Du trenger i prinsippet tre huggeverktøy; en helt vanlig murhammer, en spesialrisser med spesialherdet hardmetallspiss til å risse spor i steinen og en settmeisel. Slike meisler har omlag 5 mm tykk og 5 cm bred, flat tupp. Hensikten med meiselen er å finhugge kantene på skiferen. Grovhugginga gjør du med murhammeren. Meisel og risser får du kjøpt i steinforretninger.

Vinkelslipere og diamantblader finnes i dusteversjoner fra billigkjedeleverandører. Dårlig verktøy er ikke halve jobben. Dårlig verktøy er bortkasta penger.

Kjøp et kjent, godt merke med minimum 180 mm skivediameter, helst ikke over 4-5 kg tyngde og effektforbruk på omlag 2000W så du kan koble den mot en 10A-kurs. Min er Metabo. Den surrer og går like bra etter ti år.

Og – husk verneutstyr!