Skifer brytes fra fjellet i blokker på størrelse med en overlessa pall. Fra naturens side er skifer en lagdelt steinart. Blokkene kan følgelig spaltes for hånd i horisontalplanet til tynnere og tynnere plater.

Skiferens overflate er relativt slett, men hver enkelt plate er aldri akkurat like tykk. For å få en jevn samlet overflate på gulvet, må derfor hver enkelt skiferstein legges for seg.

Puslespillet

Skifer har den fortreffelige egenskap at nå du slår på kanten av steinen, skaller det av en liten bit uten at hele plata sprekker. Ved å slå av 2-5 cm brede biter, kan du altså forme skiferhellen omtrent som du vil. Men det er et lite men: For hver gang du slår, øker faren for at hellen til slutt sprekker. Målet blir derfor å slå minst mulig og riktigst mulig.

Det å legge skifergulv er omtrent som å pusle et puslespill der du selv lager bitene. Ved å konsekvent velge den hellen som passer best til bitene du har lagt, behøver du ikke å slå så mye på den. Jeg går fram slik:

Få oversikt

Når jeg får pallen med stein, legger jeg ut alle steinene på bakken så jeg får en oversikt. De steinene som naturlig har en relativt rett side, legger jeg inn mot veggen. Jeg forsøker å veksle mellom å legge lange og brede steiner inntil veggen, slik at jeg fugene slynger seg mest mulig. Jeg liker ikke gjennomgående fuger.

Når disse første steinene er lagt, begynner jeg å skjøte meg inntil, men passer nøye på en framdrift som gjør at jeg slipper å hugge inn stein med tilpassing til mer enn to tidligere lagt stein. Og her kommer det viktigste: Du banker aldri, og da mener jeg aldri, på en stein du har lagt ned. Det er steinen du legger som skal formes.

Du plasserer den inntil de steinene som er lagt, og former den til de andre. Riss et spor sånn omtrent i riktig form, skyve steinen litt til side for ikke å treffe de som allerede er lagt og bank i vei.

Denne grovformingen skjer med en murhammer. Når du har hugget deg til så trang fuge du bare kan, renhugger du med samme hammer og en settmeisel. Jo trangere fuge du får til, jo vanskeligere fotfeste får gress og andre vekster. Grønne fuger er fint, men etter hvert vil rotsystem løfte hellene ut av posisjon. Jeg liker 2-8 mm.

Slaget

Når du hugger skifer er det vekten og farten av murhammeren som gjelder. Når du kan det, blir trikset ikke verre enn å treffe omtrent akkurat der du skal. Det neste og vel så viktige poenget er å huske at du skal skalle av småbiter av skiferen, og ikke knuse vekk stein.

Slå derfor med omtrent 45 grader på skrå ut fra steinen slik at hammerhodet nærmest lander mykt og skrått ned i settesanda etter at skallet vekk en bit.

Legge rett

Det er viktig at skiferhellen ligger stabilt og flatt når du banker på den. Mange mener det beste er å legge steinen i riktig høyde umiddelbart etter den er ferdig formet. Jeg trives best med å legge den enkelte, ferdighugde steinen sånn passe på plass og konsentrere meg bare om hugginga.

Leggejobben tar jeg til slutt. Det er ofte litt fomlete. Steinene har ulik tykkelse, enkelte er kanskje litt krumme, men med tålmodighet ender de alltid slik de skal: Slett og pent med fall minimum 1:100 ut fra veggen, det vil si 1 cm fall for hver meter. Der det ser greit ut, øker jeg fallet litt. Vann i kjelleren er kjedelig.

Overflatebehandling

Den finnes en lang rekke produkter for impregnering av skifer. Enkelte er acrylbaserte. Andre er basert på petroleumsfett. Jeg aldri brukt noe av det.

Erfaring tilsier at overflatebehandlingene blir slitt av etter hvert, noe som gir unaturlige fargeforskjeller i skifergulvet. Jeg liker ikke det. Jeg trives mye bedre med fargespillet i skiferen når den skifter fra vått til tørt. Det å spyle et godt, selvlagt skifergulv er en øvelse jeg aldri blir lei.