Hytta på Refsnes viser at han mestret den oppgaven. Som jærbu hadde han det urgamle «jærhuset» og det flate, vindblåste landskapet i blodet.

Han var en modernist som blant annet drev en mangeårig kamp mot det han oppfattet som de historiehermende kataloghusene til «arkitekturfabrikken» Block Watne som oversvømmet Rogaland og store deler av Norge forøvrig. Han var opptatt av genuint håndverk, klimaforhold og stedstilpasning, og tok avstand fra kortvarige moteretninger i arkitekturfaget.

Lines varemerke

Etter å ha tatt diplom ved SHKS i Oslo i 1965, jobbet han noen år ved kontoret til sin tidligere lærer Knut Knutsen, kjent for den jordnære, spartanske Portør-hytta på Sørlandet, som står som et ikon i norsk såvel som internasjonal sammenheng. Nettopp Knutsen skulle bli svært viktig for Line i hans videre virke.

Lines varemerke som hustegner er Pollestad-hytta ved stranda på Refsnes som ble ferdigstillt i 1980.

Hytta ble en prototyp for senere byggverk, med sine små bygningskropper skulpturert rundt et intimt gårdsrom, et slags tun, som verner mot vinden og slipper solen inn. Sentral plassert er peisen med ildsted kombinert for bruk både inne og ute.

Hytta er et panelt, svartbeiset trehus, og fremstår som en lun hule. Pater Kjell Arild Pollestad sa engang at han berømmer foreldrene som våget å bygge så utradisjonelt femten år tidligere. Selv elsker han stedet og besøker det så ofte han kan, ja han kunne bo der hele året.

Plassering

Etter noen år med selvstendig arkitektpraksis i hovedstaden, vendte Per Line hjem til Jæren i 1972 hvor han kombinerte gårdsdrift og arkitekturarbeid på gården Hauge på Klepp der kona var odelsjente.

Line hadde tanker om hva som var den vanligste fellen for hyttebyggere, nemlig plasseringen. Han mente at folk har vanskelig for å tenke seg hytta ferdig.

Man ser hytta på en tegning, som kanskje er plassert på et jorde, mens de selv skal bygge i et kupert terreng. Løsningen som gjerne tilbys er å sprenge bort «sjenerende» natur for å få tilpasset hytta.

Det koster faktisk mindre å tegne hytta varsomt ned i terrenget enn å sprenge plass til den. I tillegg får man sjarmerende og naturriktige omgivelser. Og egentlig er det hva folk vil ha, men de våger seg ikke frempå med krav eller motforestillinger.

Man skal bygge med tanke på utvidelse eller «knoppskyting» som Line kalte det når hyttas grunnstamme får avleggere. Knoppskyting skal bygges etter behov, og ethvert bygg må lages slik at det kan vokse.

Ingen romantiker

Per Line var ydmyk overfor byggetradisjonen, han var en bygningsverner, men slett ingen romantiker. Han skapte modernistiske byggverk med røtter i det tradisjonelle, en organisk nytolkning av den gamle byggemåten.

Men han var også omstridt, noen kolleger kalte ham for «husflidfunksjonalisten». Andre, som Ulf Grønvold (seniorkurator ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design) roste hans arkitektoniske utrykk.

Grønvold skrev en gang (i Byggekunst 1989) om Friluftshuset på Orre, som Line ferdigstilte i 1987: «Det er værhardt på de jærske strender, og det er god grunn til å søke ly for vinden».

Han skrev videre om hvordan huset og atriet beskyttet de besøkende, og rognetreet, «bygningen fremtrer allerede etter et par års drift som et naturfenomen blant sanddynene. En større ros kan vel ikke et stykke organisk arkitektur få».

Samarbeidspartner

Pollestadhytta på Refsnes viser hvor viktig samarbeidet mellom en arkitekt og håndverker er. Per Line utviklet tidelig I sin karriere et nært samarbeid med Byggmester Jens Gerlach Sørensen. Dette firmaet med sitt høye faglige nivå og Line med sin strek skapte I felleskap mange fine bygg.

Line rakk ikke å tegne mange hus, men er blitt legendarisk for sine hytter og andre byggverk. Han var også kjent for omsorgsfullt å følge opp byggene sine i årevis etter ferdigstillelse for å se at alt fungerte som han hadde tenkt seg, om ytterpanelet holdt seg etter den siste vinterstormen, om vegetasjonen hadde kapslet inn utsikten eller om det nye tilbygget fungerte som planlagt.

Et slikt engasjement er dypt savnet i dagens byggebransje, hvor fortjeneste er mantraet.