–For det første ville vi ta den flotte beliggenheten og utsikten fra tomten med inn i selve hytta. Den andre fordelen med vinduer er naturlig nok alt lyset, sier hytteeierne Tore Krøgenes og Kirsten Lexberg.

Derfor ble mange vinduer et hovedpoeng da de var på jakt etter selve hytta.

–Vi hadde hørt mye positivt om Solhytten fra bekjente. Vi fikk anledning til å modifisere standardtegningene og tegnet inn et ekstra gjesterom og litt større stue. Det viktigst for oss var imidlertid at vinduene ble flere og større.

Og de har fått det til. Midt blant lune, laftede tømmerhytter på Vegglifjell, stikker Tore og Kirstens reisverkshytte med store vindusflater seg litt ut fra mengden.

–Lunheten og den koselige hyttefølelsen måtte nok vike litt for lyset og muligheten til å få naturen rett inn i hytta. Og vi er veldig fornøyd med resultatet, selv om vi noen ganger fleiper med at stua er som et akvarium, forteller Tore.

Hytta vant kampen.

«Hjørnetanna», som har blitt hyttas navn, ligger på Vegglifjell i Numedal, omtrent midt imellom Kongsberg og Geilo. Området er ikke like kjent som mange andre hyttebygder, men hytteeierne kan ikke få fullrost Veggli nok.

–Familien min har hatt hytte her oppe i alle år, så jeg er godt kjent her, sier Kirsten.

Asker-familien vurderte det likevel en stund før de tok den endelige avgjørelsen om å kjøpe tomten og bygge egen hytte, også fordi familien har litt ulike interessefelt.

–Tore og Julie (15) elsker sjøen og å seile, mens vi andre er veldig glade i fjellet. Så det at vi bygde hytte på fjellet, var nok en kamp de tapte, spøker Kirsten.

Allikevel er de enige om at vinteren er aller best til fjells, og de tilbringer mye tid i «Hjørnetanna».

–Siden jul har vi vært her omtrent hver helg, forteller familien.

Fint hytteområde.

Med så mange turer til og fra hytta, ser familien det som en klar fordel at Vegglifjell bare er to timer fra Oslo.

Numedal er heller ikke like trafikkert som noen av de andre utfartsårene, som Hallingdal og Gudbrandsdal, når det kommer til hytte-rushtidene.

–Det er nesten rart at ikke flere har oppdaget området. Beliggenheten er genial.

Tore peker ut av vinduet fra kjøkkenbordet:

–Rett der oppe er inngangen til Hardangervidda, som byr på helt fantastisk og uberørt natur. Skiløypene og turstiene i området er helt fantastiske, mener han.

Også barna Julie (15), Tuva (13) og Simen (9) trives godt på Veggli.

–I fjellet er det bare helt nydelig å gå turer, og her ligger det små vann som perler på en snor innover. Her bader vi ofte, og det er mulig å kjøpe fiskekort av grunneieren, forteller Kirsten.

Hun viser hytteboken med bilder av både jettegryter og en grønn, frodig natur sommerstid. Den minner nesten mer om et fotoalbum.

–Det er jo bildene som er morsomme og se. Og så skriver vi en liten tekst til hver gang. Vi kjøpte oss en smart liten sak, en liten bærbar fotoprinter, som vi har på hytta. Da får vi tatt ut bildene på papir med én gang, og det går rett i hytteboken istedenfor i glemmeboken, påpeker Kirsten.

Helt tilfeldig er det ikke at familien endte opp på Vegglifjell, faktisk er de omringet av familie her oppe. Kirsten forteller at det blir mange samlinger med hele gjengen, og at ungene løper mye mellom hyttene. De har ofte familiemiddager sammen og er ute på ski i flokk.

Hytta fikk etter hvert et veldig spesielt navn, som i utgangspunktet var navnet på altanen i annen etasje.

–Da vi sto der oppe første gangen, var det en av oss som sa: «Dette føles som å være Baktus på altanen i hjørnetanna i Thorbjørn Egners eventyr!» Derfor fikk altanen navnet «Hjørnetanna». Hytta selv hadde ikke navn inntil bestemor var på besøk og proklamerte: «Den MÅ bare hete Hjørnetanna!» Og sånn ble det nå, forteller Kirsten.