Hei,
Jeg har et spørsmål i forbindelse med skilsmisse: Vi har en hytte som vi eier felles, men den står på min fars tomt. Hvordan skal den da takseres? Motparten mener at selve hytta må takseres til markedsverdi, men den kan jo ikke selges i og med den står på en annen manns tomt.
Jeg mener det da bare er verdi av materialer og arbeid som blir taksten, hva mener dere? På forhånd takk.
Erling
Hei Erling,
Dersom partene ikke kommer til enighet om verdsettelsen av eiendeler i forbindelse med skifteoppgjøret, kan hver av partene kreve skiftetakst fastsatt jf. ekteskapsloven. Skiftetakst skal i utgangspunktet tilsvare eiendelens omsetningsverdi.
Etter det jeg forstår er det oppstått uenighet om prinsippene i forbindelse med verdsettelsen. Videre forstår jeg det slik at det ikke er inngått noen formell leie-/festeavtale med din far, eller annen avtale som regulerer retten til å ha oppført bygninge på hans eiendom (herunder eventuelle begrensninger mht til overdragelse m.v.). For øvrig legger jeg til grunn at også din far har egen fritidsbebyggelse på eiendommen.
Hus eller hytte på fremmed grunn kan eier av eiendommen, i dette tilfelle din far, etter omsendighetene ha rett til å kreve fjernet. Dette vil imidlertid bero på en konkret vurdering.
Dersom det er adgang til å kreve bebyggelsen fjernet, må hytta verdsettes som løsøre. Dersom hytta ikke kan flyttes uten at den forringes vil omsetningsverdien være lavere enn dersom hytta lett kan transporteres til en annen hensiktsmessig tomt.
Siden det er din fars eiendom kan det imidlertid stilles spørsmålstegn ved hvorvid det ikke foreligger en form for muntlig avtale om at hytta skal få stå på eiendommen - i form av en festeavtale e.l. Også dette vil måtte bero på en konkret vurdering. Dersom det foreligger en muntlig festeavtale følger det av tomtefesteloven [§ 5 annet ledd] at hver av partene har rett til å få avtalen nedfelt skriftlig.
Tinglysing av en eventuell festeavtale er dog betinget av at det gjennomføres kart-/og delingsforreting for opprettelse av ny grunneiendom og at din far i det hele tatt har rett til å skille ut festetomter. I et slikt tilfelle vil det muligens kunne hevdes at det er hyttas, inkludert retten til å feste grunnen, omsetningsverdi som skal legges til grunn ved fastsettelsen.
Dersom det verken er adgang for eier til å kreve hytta fjernet, eller er adgang til å skille ut grunnen som eget festenummer, er det grunn til å anta at markedsverdien vil være vesentlig lavere enn hvor hytteeier også har hjemmel til grunnen/hjemmel til feste. Dette da verdifastsettelsen må hensynta det faktum at en potensiell kjøper må akseptere ikke å få fullgodt rettsvern for sitt erverv (din far vil fortsatt være hjemmelshaver og vil utad være legitmert som eier også av den aktuell hytta), og at kjøper heller ikke vil kunne benytte hytta/eiendommen som sikkerhet ved opptak av lån uten etter samtykke fra din far.
Det er i det hele tatt lite trolig at hytte vil(le) kunne selges gitt slike betingelser.
mvh Tor Martin
