Her kan du lese flere svar fra Hyttemagasinets ekspertpanel.

Hei,

I 2006 kjøpte vi en gammel hytte på Hvasser. Hytta var nedslitt og dårlig vedlikeholdt, men tomten har potensial med gode solforhold og utsikt. Det hadde grodd igjen rundt hele hytta slik at det var ufremkommelig og ikke minst dårlige forhold for å holde hytta i god stand med tanke på fukt og skadedyrsangrep.

Vi har fått hjelp av en graver som har gjort det mulig for oss å bevege oss rundt hytta, men for å få dette til, måtte store stener flyttes og vi endte opp med mye steiner i vest. Som bildene viser har vi gravet ned til fjell ved hytteveggen, og ønsker å bygge en terrasse vestover som knytter seg til en terrasse/treplatting som vender sydover. Her kan vi kanskje bygge peis, grill etc.

Vårt problem er:
Hva kan vi gjøre med steinrøysa (som dessverre ikke kan flyttes), og ikke minst hvordan kan vi gjøre overgangen mellom treplatting og steinrøys så bra som mulig?

Mvh

Marit Halvorsen

Hei Marit!

På meg virker det som dere har angrepet hyttehagen deres riktig. Det er fælt å istandsette et uteområde, for i ettertid å oppdage at alt må graves opp igjen som følge av manglede drenering langs grunnmur, eller at terrenget faller mot huset i stedet for ut og vekk. Regnvann hører som kjent ikke hjemme inne. Selv om hyttehagen din nå ser ganske urovekkende forferdelig ut, syntes jeg likevel utgangspunktet er ypperlig.

Steinmuren

La oss starte med steinmuren, for det er dumt på begynne med veggen etter at gulvet er lagt. Det er ikke lett å forstå alt på bildene, men på meg virker det som at hoveddelen av muren består av relativt digre stein.

Jeg ville forsøkt å bruke vegetasjon, jord og kanskje litt steinstabling for å forsøke å skjule småtteriene og framheve de store.

Slik vil steinbeistene kanskje virke mer som biter av fjell enn som noe litt tilfeldig henslengt noe? Stabling av støttestein for å få plass til jord kan gjøres med betong, som siden krasses ut forfra så du ikke har synlig betong i fugene. Jeg ville brukt ferdigbetong (B20) til dette arbeidet, og gjerne blandet i plastisk forsterkningsmiddel av type KZ. Sørg for at de steinene du murer med er rene for alger og annen vekst. Murarbeider passer ikke sammen med organiske materialer.

Jordinnfylling gjør du med kjøpejord i sekker. Annen tilført jord inneholder oftest mye rotugress. Det er ikke slikt du skal herje med på hytta i ferien. Bruk for all del ikke ren torv. Den er alt for tørkesvak. Om du har mulighet til det, og kanskje har tilgang til en betongblander, ville jeg tømt jordsekkene i den og hevet inn et par-tre spadetak med leire for hver sekk om du kan få tak i det i nærheten.

Det vil gi jorda en noe bedre vannmagasineringsevne. Jeg har støtt på ferdigjord i sekker med 7 % innblandet leire. Det kan være noe å lete etter. Er du lur, fyller du noen områder med litt surere jordsmonn enn andre slik at du siden kan variere plantevalget.

Vegatasjonsvalg

Så er det vegetasjonsvalget som står for tur. I de tørreste jordområdene velger du gyvel (Cytisus ssp). som er en vårblomstrende, litt pistrete krabat som jeg er sikker på vil være flott her. Den finnes i utrolig mange flere fargevariabler enn gult. Let litt. I tillegg ville jeg gått for en blanding av ulike putedannende stauder som Saxifraga, Aubrieta og Sedumvarianter.

I de litt surere områdene, vil små rododendron være et førstevalg, men også Pieris som er en flott, litt kraftig lyngart som garantert vil gli inn hos deg. Det sier seg selv at det er fristende å hente inn eventuell blåbær- eller tyttebærlyng fra omgivelsene. Sørg i så fall å ta litt hist og her så du ikke lager unødige sår i fellesområder. Sørg også for å få med deg godt med jord fra stedene du henter lyngen. Den trives best på kjent mark.

Det kan være fristende å anbefale krypende einer (Juniperus horizontalis) av sorten "Prince of Wales" eller kanskje den noe mer vanlige Juniperus communis "Repanda". Disse kan henge seg over kantene. Jeg er ellers veldig glad i å bruke slyngvekster som murhengeplanter. Kanskje rett og slett en villvin eller en klatrehortensia?

Eller kanskje også en sprikemispel som kan sprike seg oppover nedenfra. Det har en flott, nærmest grafisk vokseform. Variablene er her som du skjønner ganske utømmelige. Sørg for at du i velger planter som tåler en vinterstøyt og kanskje også litt saltvannssprøyt. Du finner en lang liste over slike her (http://forbruker.no/hyttemagasinet/eksperter/smaaland/article1484126.ece). En ting jeg forresten glemte nå er selvfølgelig en liten furu. Leter du litt, finner du kanskje en litt skjevtvokst en i nærmiljøet som nærmest ligner en stor bonsai? Det hadde vært kjempeflott.

Gulv

La oss så sammen gå til angrep på gulvet. Om det er plass ville jeg strukket ut 48x198 mm dragere med forankring i hytteveggen fram til en halvmeter fra murkanten. Dragerne bør ikke ha innbyrdes avstand større enn 250 cm og kan etter det jeg forstår av bildene dine, forankres rett på fjell med like stor avstand mellom forankringspunktene. Det holder kanskje med å stable opp noen flate stein, eller bruke noen billige betongheller som støtte?

På tvers av dragerne med senteravstand på standard 60 cm, ville jeg enten ha felt ned eller skråspikret et 48x98 mm bjelkelag og på toppen skrudd 28x120 mm trykkimpregnert terrassebord. Jeg tror jeg ville ha lekt litt med blyant på en tegning for å finne andre retninger på gulvplankene enn parallelt med eller vinkelrett på hytteveggen, men det er bare sånn jeg er. Jeg liker ting som er litt på skrå.

Om du velger det, må du naturligvis også vende dragere og bjelkelag så det passer. Sørg uansett formvalg for at du har minimumfall på terrassen på 1:100 ut fra hytteveggen, og at avstanden mellom terrassebordene ikke er større enn tykkelsen på enden av en tommestokk. Om du vil vite mer om å bygge tregulv, har jeg tidligere skrevet en ganske omfattende sak for Hyttemagasinet, som du finner her.

Den nevnte halvmeter store åpningen mellom muren og treterrassen ville jeg jordfylt og siden plantet til med ulike bunndekkende planter. Jeg ville også ha skåret endestykkene av terrassebordene så de følger formen på steinene. Sørg for å trekke en smal vorteplaststrimmel langs det ytterste bjelkelaget så du unngår at fuktig jord ligger inntil treverket til en hver tid.

Jeg er veldig glad i bunndekkende roser, eksempelvis "The Fairy". Blant disse kan du sette duftende urter som lavendel, salvie og rosmarin. Disse vil bidra til å redusere udyrangrep på rosene.

Til slutt ville jeg kanskje har plassert en stein hist og her i bedet langs steinmuren for slik å illudere oppstikkende, naturlig fjell. Kanskje du til og med skal driste deg til å sette en stein som stikker opp av tregulvet? Eller kanskje spare ut et hull til å sette nedi en halv tretønne med litt vann i?

Utepeis

Faste oppmurte utepeiser har jeg et litt anstrengt forhold til. Jeg pleier å si det sånn at det gjelder to regler for faste utepeiser. I en regel heter det at du må plassere peisen slik at fremherskende vindretning ikke blåser røyken dit du sitter.

Regel to for utepeiser er at når den er ferdig murt, snur vinden. Som du skjønner trives jeg best med utepeiser som kan flyttes. Jeg er veldig glad i bålfat som jeg kan flytte rundt som det passer meg. Jeg har fire stykker selv, som etter hvert har blitt ganske rustne og fæle. Jeg liker dem best slik.

Jeg håper disse rådene ikke fører dere på ville hageveier. Lykke til.

Tor Smaaland