Mødres psykiske helse er verst når barna er små. Hele 20 prosent av mødrene til ett og et halvt-åringer har moderate eller alvorlige symptomer på angst og depresjon. Når barna er fire år, har 14 prosent av mødrene de samme symptomene. - Av de mange faktorene vi har undersøkt, er mors bekymringer for å få kabalen til å gå opp med barnepass og jobb den viktigste enkeltårsak til dårlig psykisk helse, sier Ane Nærde. - Det høres ikke bra ut at så mange er deprimerte. Egentlig ganske trist å høre. Den første tiden med barnet skal jo være den fineste, sier Vedis Vik, og legger lille Håvard (8 mnd) til brystet. Hun er på kafé på Grünerløkka i Oslo med venninnene sine, som alle er nybakte mødre. Ellen Pedersen har med seg Fredrik (8 mnd), Charlotte A. Frisk har Erica (8 mnd) og Siv Brevik har lille Martha (2 uker).

Barnepass bekymrer.

Ane Nærde disputerer for doktorgrad i psykologi 11. november. Tema er psykisk helse blant mødre med små barn. Nærde har studert forekomsten av angst og depresjon hos tusen mødre med barn i alderen ett og et halvt til fire år. Formen for barnepass familien bruker er sentral. Det er når det blir endringer i disse ordningene at mors psyke påvirkes i størst grad. Når barnet er ett og et halvt år, har ofte andre enn mor tatt over mye av omsorgen; det være seg barnehage eller dagmamma. Mor skal gjerne ut i jobb igjen. Dersom hun bekymrer seg for barnet når de ikke er sammen, blir dette en psykisk belastning. - Barnepass og jobb er faktisk den største kilden til bekymringer for mødre, uavhengig av barnets alder. Det sier litt om hvor viktig det er å ha gode ordninger her, sier Nærde.Kvinnene rundt kafébordet nikker.- Jeg begynner i jobb igjen i morgen, forteller Ellen Pedersen. - Faren skal være hjemme med Fredrik til april. Da blir det rart å levere gutten fra seg i barnehagen. Hvis vi får plass da. Vil de vite når han trenger mat og søvn? Får vi ikke barnehageplass vil vi ta permisjon uten lønn. Jeg er skeptisk til dagmamma.

Dagliglivet tynger mest.

Årsakene til de psykiske problemene er flere. Hvilke utfordringer barna byr på når det gjelder atferd og sykdom har en del å si. Støtte fra partner letter imidlertid bekymringene og reduserer belastningene.- Det som sliter mest på mødrene er de daglige, vedvarende belastningene og bekymringene. De gir oftere psykiske problemer enn store, mer akutte belastninger, kan psykolog Nærde fortelle.Siv Brevik mener mange av kravene som stilles til kvinner kan være urimelige.- Vi skal være høyt utdannet, ha gode jobber, være gode koner og elskerinner, ta vare på venninner og være sosiale. Og vi skal være supre mødre. Ikke rart det kan bli mye for noen.- Ja, vi skal jo på ferie til Vietnam selv om snørra renner, konstaterer Pedersen, til venninnenes høylydte fornøyelse.De kvinnene som har problemer når barna er ett og et halvt år gamle er ofte de samme som sliter når barna er fire. Nærdes studie er basert på hvordan kvinnene selv opplever sin psykiske tilstand, og ikke på diagnoser de eventuelt måtte ha fått av legen. - Vi har lett for å bekymre oss, da, mener Frisk. - Jeg kommer nok til å ringe fra jobb selv om jeg vet at faren har full kontroll hjemme.- Jeg også, nikker Pedersen. - Mødre betrakter seg gjerne som... som...- ...den eneste som duger, smiler Frisk.- Nettopp.