– Ville fasiten blitt annerledes, hvis dere også hadde regnet inn verdien av kuttet i ventetid og den samfunnsøkonomiske nytten av at arbeidstagere står kortere tid i helsekø, Egil Kjerstad ved SNF?
– Det kommer an på summen av hvor høyt hver enkelt sykmeldt verdsetter å komme raskere til behandling. Vi konkluderer med at reduksjonene i ventetider ikke fører til en dag-for-dag reduksjon i sykefraværet. Effekten på sykefraværet av å delta på «Raskere tilbake»-tiltak er gjennomgående langt svakere enn effekten på ventetiden. Og i sum er den ikke stor nok til at disse tiltakene samlet fremstår som samfunnsøkonomisk lønnsomme innenfor somatisk behandling, som vi har best grunnlag for å uttale oss om.
– Er det et problem at de som behandles via «Raskere tilbake» er sykere enn gjennomsnittet, slik at sammenligningsgrunnlaget, og dermed regnestykket, lett kan bli skjevt?
– Vi mener at resultatene våre er en svært sterk indikasjon på at «Raskere tilbake» i beskjeden grad bidrar til å redusere sykefraværet, sett i forhold til ressursene som er brukt på ordningen. – Skjønner du at det kan virke urimelig at verdien av å kutte ventetiden ikke kommer tydelig frem?
– Suksesskriteriet for «Raskere tilbake» er strengt tatt å bidra til at sykefraværet reduseres, slik at man kommer raskere tilbake i jobb, ikke at man kommer raskere til behandling.
