Regjeringen kjente til omskjæringspraksis
Regjeringen har i tre år kjent til at familier får opphold i Norge hvis det er fare for at de kjønnslemlester sine døtre i hjemlandet.
AV: per anders johansen
I minst to notater til Arbeid- og inkluderingsdepartementet har Utlendingsnemnda orientert om den omstridte praksisen som gir opphold i Norge til familier som kan komme til å kjønnslemleste sine jentebarn.
Aftenposten omtalte i helgen at Utlendingsnemnda (UNE) i 50 ankesaker har overprøvd Utlendingsdirektoratet (UDI), og innvilget opphold for afrikanske familier med jentebarn.
Risiko.
Begrunnelsen er at det er høy risiko for at familiene kan komme til å omskjære sine døtre hvis de ikke får opphold. UNE viser til at det er i strid med menneskerettighetene dersom jentene kan bli kjønnslemlestet. I helgen sa arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen at han ønsker å endre forskriften.
–Vi kan ikke ha det sånn at alle som kommer fra et land eller deler av et land, hvor det forekommer kjønnslemlestelse, automatisk skal få opphold i Norge, sa Andersen.
Ble informert.
Minst to notater Aftenposten har tilgang til, viser at Regjeringen har kjent til praksisen. Allerede i et fagnotat 17. januar i 2006 med tittelen «Kjønnslemlestelse – vurdering av materielle og prosessuelle spørsmål ved håndteringen av problemstillingen i UNE», beskrev nemnda praksis.
I et nytt praksisnotat datert 27. november 2007 informerer UNE igjen om at familier som kan komme til å kjønnslemleste sine barn, får opphold i Norge:
«Dersom klageren tilhører en aktuell aldersgruppe og/eller en religion eller en etnisk gruppe der praktisering av kjønnslemlestelse er svært utbredt, vil det på generelt grunnlag kunne antas at det foreligger risiko for kjønnslemlestelse».
Overprøvde UDI.
Senest i mars overprøvde UNE et avslag i UDI, og ga opphold i Norge til en somalisk kvinne og hennes datter. Dette til tross for at kvinnen manglet ID, og ikke kunne språket i den delen av Somalia hun hevdet å komme fra.
–Selv om klageren sa at hun ikke ønsket at datteren skulle lemlestes, var hennes generelle troverdighet svært svak. Selv om det ble lagt til grunn at moren ikke ønsket kjønnslemlesting, var det ikke gitt at klageren hadde evne til å beskytte datteren, heter i det i UNES avgjørelse.
Les også
Relaterte bilder
Aftenposten mandag 20. april.
Aftenposten søndag 19. april.

