• Asylsøkeren som er stoppet for en kontroll viser asylsøkerbevis utstedt av Politiets utlendingsenhet. Etter en sjekk av de to sivile politifoøkene får han gå videre.

    FOTO: Thomas Winje �ijord

  • Denne klumpen med hasj ble kastet vekk da en av personene løp fra politiet i Sofienbergparken.

    FOTO: Thomas Winje �ijord

  • Etter å ha løpt da politihunden kom, og kastet fra seg to gram hasj og et nøkkelknipe, blir denne mannen tatt igjen av politiet. Han kjøres til arresten mens politiet sjekker om det er mer narkotika i leiligheten hans.

    FOTO: Thomas Winje �ijord

  • De har akkurat gått ut fra en lokale politiet mistenker er depot for narkotikaselgere. Etter å ha fulgt dem et par hundre meter, blir de stoppet av sivilt politi på Grunerløkka.

    FOTO: Thomas Winje �ijord

  • Kvartalet bak gamle Schaus Bryggeri brukes mye som lagringsplass av selgerne for små mengder narkotika. Nå leter Andreas etter stoff de mistenker en person kastet fra seg da han løp fra politiet noen minutter tidligere.

    FOTO: Thomas Winje �ijord

  • FOTO: Thomas Winje �ijord

Kriminelle fra Vest-Afrika:

Grenseløse gjengangere

På halvannet år er 450 vestafrikanske kriminelle tatt. 28 kilo narkotika er beslaglagt. Denne kvelden gjør politiet nok et forsøk på å stoppe det åpenlyse narkosalget.

Klokken 21.15 i Markveien nederst på Grünerløkka i Oslo: Mannen med grå hettegenser og lue forsvinner rundt hjørnet, nedover mot Eventyrbroen. 20 meter bak ham går to personer raskt. De begynner å småløpe. Septembermørket senker seg. De må ikke miste ham av syne. Men de må heller ikke bli oppdaget.

Kenneth og Andreas er sivile politimenn fra Oslo-politiets avsnitt for spesielle operasjoner. En gruppe politikvinner og -menn som skal være politiets sivile spydspiss. De går aldri i politiuniform og vil bare bli omtalt med fornavn.

I to uker skal politiet aksjonere mot leiligheter, åpne rusmiljøer, prostitusjon og sexkjøp og ulovlige utesteder i Oslo.

Narkoselgerne i Oslo

Som et mottrekk til den høye og økende kriminelle aktiviteten blant en gruppevestafrikanere i hovedstaden, startet Oslo politidistrikt 1. januar i fjor prosjekt Touch Down, rettet mot kriminelle personer og miljøer fra Vest-Afrika som opererer i Oslo og på Østlandet. Kveldens aksjon er en del av dette prosjektet.

- De kriminelle miljøene fra Vest-Afrika er potente, med mye penger og ressurser og i god stand til å ta over markedet for narkotika, menneskehandel og sexkjøp i Oslo, sier Harald Bøhler, politioverbetjent ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt og prosjektleder for Touch Down.

Siden prosjektet startet i fjor, er 450 vestafrikanske kriminelle blitt pågrepet i Oslo. Rundt 28 kilo narkotika er beslaglagt fra miljøene disse personene er en del av.

Forkledd som forbipasserende

Fire timer tidligere i Sofienbergparken i Oslo: Kenneth peker mot en skråning opp mot Sofienberg kirke, der 10–20 personer sitter i solen. Han tar frem kikkerten.

- Ser dere den gjengen der oppe?

Sammen med hans kollega Andreas sitter vi i en ny, stor og svart sivil politibil, parkert på nedsiden av parken. Politimennene speider ut over parken, som yrer av liv denne varme septemberkvelden.

Begge er kledd i jeans og skjorte og har solbriller. Helst skal ingen engang tenke tanken at de kan være politi.

Les også

Her er seks falske norske asylsøkerbevis, som ble beslaglagt av tollerne og overlevert til Gardermoen politistasjon i oktober i fjor. Asylsøkerbevisene brukes til å lure politiet og arbeidsgivere og er til salg for mellom 1500 og 4000 kroner. Alle er afghanske asylsøkere.

Storstilt svindel med norske asylsøkerbevis

For 1500 til 4000 kroner kan du kjøpe et bevis på at du er asylsøker i Norge.

Den svarte bilen er lederbilen under kveldens operasjon. Rundt 20 sivile politifolk fra avsnitt for spesielle operasjoner, utlendingsavdelingen, hundepatruljen og politistasjonene Grønland og Sentrum er delt inn i lag på fire til seks personer. Hvert lag har fått sitt område i Oslo sentrums østre del.

De kan se ut som syklister på vei fra jobb, en mann i dress eller en kvinne som står i telefonen på et gatehjørne. Poenget er at de ikke synes i bymiljøet. Deres felles mål for de neste fem timene: Pågripe narkotikaselgere og uroe miljøet.

120 ut – 394 inn

Ifølge Touch Down-prosjektets rapport for første halvår 2013 står vestafrikanske kriminelle for en «veldig stor del» av den synlige kriminaliteten i Oslo sentrum.

Prosjektet har gitt resultater:

På halvannet år er over 14 kilo kokain, syv kilo heroin og nesten syv kilo hasj beslaglagt.

Rundt 450 personer er pågrepet.

120 personer ble utvist og 285 fikk utvisningsvedtak i fjor.

Beslagene har ført til 31 større narkotikainnførselssaker og seks saker med organisert narkotikakriminalitet.

Flere av de største sakene knyttet til innførsel og omsetning er fortsatt under etterforskning.

Men til tross for politiets aksjoner, er problemet større enn noensinne. 394 nigerianske asylsøkere er kommet til Norge hittil i år, en økning på 100 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. De fleste er menn i 20-30-årene. Daglig er mange av dem synlige i Oslos gater, som selgere av hasj, kokain og narkotiske tabletter.

De skaper ikke bare problemer for kommende statsminister Erna Solberg (H) og borgerlige regjeringsforhandlinger. De setter hele EU og en av hjørnesteinene i det europeiske prosjektet – retten til å bevege seg fritt over landegrensene – på prøve.

Reisen til Norge

De første kom til Europa via Kanariøyene, etter en livsfarlig reise over åpent hav til Spania.

Mange forlot Nigeria mellom 2006 og 2008. Fra våren 2011, da den arabiske våren brøt løs, kom den største bølgen over Middelhavet fra land som Tunisia og Libya, til den italienske øya Lampedusa 200 kilometer fra Sicilia.

De fleste har vært et år eller to i land som Italia, Hellas og Spania. Nå ender stadig flere av dem opp i Oslo. Mange av narkotikaselgerne i Oslos gater reiste til Norge da Italia i februar stengte asylmottak. Andre har bodd på norskfinansierte lukkede asylmottak i Hellas, med piggtråd og stengte dører.

Rundt 40 prosent av de 352 straffedømte kriminelle asylsøkerne bodde på mottak da de ble pågrepet av politiet. Resten bodde privat, ofte uten en fast adresse.

De utgjør en liten del av de nesten 16 000 personene som bor på norske mottak, men medfører enorm ressursbruk i politiet, i domstolene og i utlendingsforvaltningen.

Homofili, svart magi og juju

Les også

Her skjer kriminaliteten

Her kan du sjekke hva slags kriminalitet som blir begått av personer som utgir seg for å være asylsøkere.

Nesten alle de 450 vestafrikanerne som er pågrepet siste halvannet år, har søkt asyl i Norge eller Schengen. Få har ID-papirer. Mange begrunner søknaden med at de er homofile:

"Flere anførsler er knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet, især frykt fra myndighetene eller omgivelsene fordi de er homofile eller oppfattes som homofile", heter det i et informasjonsnotat fra Utlendingsdirektoratet (UDI) til politiet i august i år.

Mange gir også uttrykk for at de frykter den islamistiske, militante gruppen Boko Haram i Nigeria, som vil innføre sharialover i landet. En annen begrunnelse er at de er på flukt fra spesielle kulter som driver med rituelle drap og svart magi. Noen hevder at de jages av oljeindustrien.

De fleste kommer fra sørøstlige Nigeria.

92,8 prosent fikk avslag på asylsøknaden sin i første halvår i år.

Mange av søknadene er lite troverdige, og noen få ganger også åpenbart grunnløse, ifølge UDI, som påpeker at frykt for svart magi og trolldom ikke gir grunnlag for asyl i Norge.

Ser etter mønster

Klokken 18.00 på Grünerløkka: En gruppe sivile politifolk holder øye med hvem som går ut og inn av et lokale. De har stilt seg opp ved alle gatehjørner, slik at de kan stoppe personer som kommer ut. Politiet mistenker at stedet er et sentralt lager – et depot – for oppbevaring av narkotika. Flere ganger har de spanet utenfor. De prøver å få nok observasjoner til å kunne be om ransakingstillatelse.

Mistanken bygger på at mange vestafrikanere går inn i lokalet for så å komme ut kort tid etterpå, ofte etter bare noen minutter. Et mønster som kan tyde på at stedet er en fordelingssentral der selgerne henter hasj.

For å unngå å bli tatt med narkotika på seg, og for å gjøre det vanskeligere for politiet å bevise at de kan knyttes til salg av stoffet, legger selgerne fra seg hasjen et sted på bakken eller i nærheten av der de står. Dette minilageret, eller utlegg som politiet kaller det, er normalt på ca. 25 gram, noe som tilsvarer rundt 50 brukerdoser.

Dermed kan kjøperen gi selgeren penger før stoffet hentes. Og kommer politiet, kan de løpe uten å frykte at de blir tatt med stoffet på seg.

- Tilpasningsdyktige

Kenneth og Andreas stanser bilen på et hjørne og blir sittende i bilen.

- De vestafrikanske selgerne er tilpasningsdyktige. De endrer modus etterhvert som vi gjør det, sier Andreas fra forsetet.

En mann i jakke, caps og åpen hettejakke sykler rolig forbi bilen.

- Det er en av våre politimenn, sier Kenneth.

En av spanerne utenfor lokalet ser at to personer de for kort tid siden observerte da de gikk inn, nå kommer ut igjen. Ti meter bak dem går en mann i dress og med skulderveske, som ser ut som han er på vei hjem fra jobb. Men han er på jobb. Som politi. I neste kryss kommer en person med hettejakke og jeans inn fra høyre, ti meter foran dem. Nå har de én sivil politimann foran seg og én bak seg.

Over sambandet får den fremste politimannen beskjed om å gå sakte. Samtidig går politimannen bak litt fortere.

Da politiet er tett nok på, blir de to mennene stoppet og kontrollert, 200 meter fra butikken. To sivile politikvinner kommer til sekunder etterpå. Mennene må identifisere seg og blir sjekket opp mot politiets registre. Mannen med rød caps er fra Nigeria og har oppholdstillatelse i Polen.

Fra bilen over gaten følger Kenneth og Andreas med mens kollegene sjekker lommene. Den ene mannen står med ryggen til politiet.

- Jeg tror ikke han har noe, for der hadde han mulighet til å slippe det på bakken om han ville, men gjorde det ikke, sier Andreas.

Det er riktig. De to har ikke noe narkotika på seg og får gå videre.

Tilbake samme dag

En kartlegging Aftenposten har gjort, viser at minst 352 personer som har søkt asyl, de siste to og et halvt årene er dømt til fengsel eller bøter i ulike tingretter i Oslo-området. Over halvparten av dem dømmes for narkotikalovbrudd.

Stadig flere søker asyl idet de pågripes av politiet. Sakene får ofte 48 timers hurtigbehandling. Dersom politiet klarer å fastslå deres identitet, sendes de ut. Kort tid senere er mange av dem tilbake i Norge.

I rapporten fra Touch Down-prosjektet kommer det frem at politiet mener det er en utfordring med såkalt «resirkulering av kriminelle».

Mange av de utviste vestafrikanske kriminelle transporteres til sitt første asylland i Schengen, for eksempel Italia. Dermed kan de også komme raskt tilbake i Norge.

Det har hendt at de er tilbake allerede samme dag som de blir uttransportert, ifølge politiets rapporter.

Kommer med narkotikahund

Klokken 18.30 i Sofienbergparken: Planen er klar. Hundepatruljen skal kjøre inn i parken og slippe løs narkotikahunden i skråningen ved Sofienberg kirke. De sivile politilagene regner med at gjengen foran kirken vil løpe når de ser politihunden og føreren, som har politiuniform.

To lag har derfor stilt seg opp på hver side av kirken, der grusveien går ut av parken. Der skal de stoppe dem som eventuelt forsøker å løpe vekk og som derfor trolig har noe å frykte ved å bli tatt.

Les også

En helt vanlig dag på jobben i Oslo tingrett. Aktor, politiadvokat Eivind Kluge og asylsøkerens forsvarer Bernt Christian Birkeland diskuterer i en pause. Tre dommere, en tolk, et vitne og to politimenn var også tilstede i de to timene hovedforhandlingen varte.

Over halvparten av de dømte, dømmes for narkolovbrudd

De siste to og et halvt årene er minst 352 asylsøkere i Oslo-området dømt til fengsel eller bøter i retten. Narkotika er den store gjengangeren. Ifølge politiet søker stadig flere utenlandske statsborgere asyl i det de pågripes av politiet.

Og det er akkurat det som skjer. En person i rød T-skjorte stormer mot oversiden av parken. Da sivile politifolk løper etter ham, kaster han to gram hasj fra seg i tillegg til et nøkkelknippe som politiet mistenker kan være til en leilighet der det er lagret mer narkotika.

Han blir til slutt tatt igjen og påsatt håndjern.

- Vi ser etter unormal adferd. Det er unormalt å kaste fra seg nøklene til sin egen leilighet, sier Andreas.

Mannen i rødt er tidligere straffet. Sier nøklene er til en leilighet i Lakkegata.

Politiet tar ham inn til arresten. Nøklene passer ikke til leiligheten i Lakkegata. Og en halvtime senere, fra politihuset på Grønland, innrømmer den pågrepne at han løy. Nå sier at han nøklene hører til en leilighet i Rubina Ranas gate på Grønland.

Der passer de. Politiet sjekker leiligheten uten å finne noe mer.

Forandrer Europa

Problemet med kriminelle som opererer over landegrensene står høyt på dagsordenen i mange europeiske land.

Professor Katja Franko Aas ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo leder forskningsprosjektet «Kriminalitetskontroll ved Europas grenser»

- Vi ser på hvordan utfordringen med mobile kriminelle påvirker hvordan fengsler, domstoler og politiet arbeider i hele Europa, sier hun.

Et eksempel er etableringen av egne fengsler for utlendinger.

- Det lages flere spesialordninger for utlendinger. Dette er med på å skape større forskjellsbehandling.

Ett av de vanligste og mest prioriterte tiltakene i Norge er å sørge for å sende de kriminelle utlendingene raskere ut av landet.

- Fokus er på å transportere de utenlandske gruppene ut, enten de er kriminelle eller befinner seg ulovlig i Norge. Man snakker ikke om andre løsninger basert på hjelp og rehabilitering for å få dem tilbake til samfunnet, slik vi gjør med norske kriminelle.

- Ser vi noen tegn i Europa på at alle uttransporteringene bidrar til å redusere kriminaliteten?

- Nei. Vi har så langt ikke bevis på at utvisningene i seg selv reduserer kriminaliteten, sier Franko.

Hun viser til at av 530 personer som politiet pågrep i aksjoner mot rusmiljøet i Oslo i 2011, ble det bare startet straffesak mot ni. I 387 saker ble det opprettet utvisnings- eller bortvisningssak.

- Man kan jo spørre om resultatet av disse aksjonene når nesten ingen av dem som politiet pågriper, faktisk blir straffet.

Uten ID

Klokken 21.20 på Grünerløkka: Idet mannen nærmer seg krysset Markveien/Østregate, er de fem meter bak ham. Da han skal til å gå ned mot Akerselva, kommer Kenneth bakfra, griper armen hans og tar ham på skulderen. Han blir påsatt håndjern.

Politifolkene spør om han er i Norge uten oppholdstillatelse.

- I am from Ginni, sier han på dårlig engelsk.

Statsborgerskap i Guinea kan gi rett til asyl. Han er åpenbart ruset og svarer ikke på spørsmål. Han sier han er pågrepet av politiet tidligere.

Han har ingen ID-papirer eller noen annen dokumentasjon på hvem han er. Andreas ber en politipatrulje komme og hente den ID-løse afrikaneren og kjøre ham i arresten.

ID'en han oppgir, viser seg å være falsk. I politiets fingeravtrykksregister har han et annet navn. Og mannen med disse fingeravtrykkene fikk endelig avslag på asylsøknaden sin og ble utvist for tre år siden.

Siden politiet ikke klarer å fastslå identiteten hans, blir han dimittert dagen etter. Han kan ikke sendes ut av Norge uten sikker ID. Nå er han ute på gaten igjen.

Les også

Prosjekt Touch Down

Startet av Oslo politidistrikt 1. januar 2012, skal avsluttet 31. desember 2013.

En toårig innsats mot vestafrikanske kriminelle.

Samarbeider med flere politidistrikter og særorganer som Kripos (prosjekt Wand) og Politiets utlendingsenhet (PU), samt Tollvesenet.

Hovedmål: En mest mulig varig endring og dempende virkning i forhold til dagens kriminelle aktivitet.

I prosjektet defineres kriminelle personer fra Nigeria, Gambia, Senegal, Benin, Kapp Verde, Niger, Ghana, Kamerun, Guinea, Guinea-Bissau, Liberia, Elfenbenskysten, Togo og Sierra Leone som vestafrikanere.

Pågripelser: 450 (pr. 6. september)

Beslag 2012:

Marihuana: 4, 6 kiko

Hasj: 5,3 kilo

Heroin: 7 kilo

Kokain: 13,6 kilo

Beslag hittil 2013:

Marihuana: 2,3 kilo

Hasj: 0,6 kilo

Kokain: 1,374 kilo

Amfetamin: 0,3 kilo

Utviste/Utvisningsvedtak: 120/285

Beslag §162, 2. ledd (narkotikainnførsel): 31

Beslag §162,3. ledd (organisert narkotikakriminalitet): 6

Kilde: Politiet

Kriminelle asylsøkere

15 798 personer bor nå på norske asylmottak.

Hverken politiet, domstolene eller noen andre myndigheter i Norge fører statistikk over omfanget av kriminalitet begått av asylsøkere i Norge, eller hva slags type kriminalitet de begår.

En oversikt Aftenposten har utarbeidet, viser at minst 350 asylsøkere er straffedømt i Oslo-området siden 1. januar 2011.

1630 asylsøkere er sendt ut av landet hittil i år. 266 av dem er straffedømt.

Dette kan være asylsøkere som bor på mottak med tillatelse, med søknad til behandling i UDI, med avslag til klagebehandling, med utreiseplikt eller personer som oppgir at de er asylsøkere, men er her ulovlig.

Flere av politiets trendrapporter om den organiserte kriminaliteten viser at asylsøkere er knyttet til distribusjon og salg av narkotika – spesielt somaliere, kurdere og vestafrikanere.

Siste nytt